Hunden vår Prins

Jeg har lyst til å dele en liten erfaring her, selv om den kanskje ikke er så relevant. For litt over 4 år siden skaffet vi oss en valp som viste seg å være født med kronisk nyresvikt. Vi fikk beskjed om at den ikke kom til å bli mer enn ett år.

Ved hjelp av tilpasset fõr levde den til nå i vår. Dyrlegen ønsket også å gi den B-vitaminsprøyter jevnlig for å øke matlyst og energi-nivå. For hver gang den fikk tilskudd ble den i mye bedre form og med økt matlyst og livskvalitet igjen.

Med dyr kan vi i alle fall ikke si at det er noen placebo-effekt. Kan virke som at dyrlegene har mer forståelse for B12 mangel enn fastleger.


Kommentar til historien

Historien er absolutt relevant. Fra andre historier om dyr, så kan det virke som at de får bedre B12-behandling enn oss mennesker. Dyr får ofte diarè og pelsavfall ved B12-mangel, og de får hyppige injeksjoner så lenge de har symptomer. Retningslinjene for B12-behandling på dyr er veldig bra.

Det er derimot vanskeligere for mennesker å få symptombasert behandling. Legene følger blodprøvesvar slavisk.

Forøvrig påvises B12-mangel hos dyr på samme måte som hos oss. Lave B12-verdier, forhøyet MMA, og/eller Homocystein.