Inger-Lise forteller en enormt viktig historie, "lytt" til hennes ord.

🔹 Jeg kjente at kroppen min langsomt sluttet å virke – men ingen kunne fortelle meg hvorfor

Inger-Lise var bare 40 år da kroppen begynte å sende ut varselsignaler. Nummenhet. Strålinger. En merkelig svakhet i hendene. Hun gikk til lege, tok prøver, ble sendt videre – men alt så «normalt» ut. Årene gikk. Nye symptomer kom. Uforklarlige smerter, tåkete syn, en kropp som ikke lenger orket. Likevel ble hun møtt med: "Det er nok overgangsalder." "Kanskje fibromyalgi?"

Hun begynte å tvile på seg selv. Orket ikke å trene med mannen sin lenger. Valgte bort venner og aktivitet. Presset seg gjennom jobbdager med det hun hadde – og var utslitt hver kveld.

Hun hadde ingen diagnose. Ingen forklaring. Ingen hjelp.

Så, en dag i november 2024, kom prøvesvaret som forandret alt: En metylmalonsyre (MMA) på over 10. Et tall som ropte om en alvorlig B12-mangel – men som aldri før var blitt målt.

Dette er historien om å bli overhørt – og endelig hørt. Om hva som skjer når helsevesenet leter på feil sted. Og om håpet som vokser når noen endelig ser deg.

De første symptomene (2011–2012)

Jeg var akkurat fylt 40 da de første symptomene kom. Det startet med strålinger ut i fingrene, hyppig nummenhet og at hendene sovnet bort. Jeg kjente at hendene var blitt svakere, og sensibiliteten i fingrene var nedsatt. Blodprøvene viste ingen avvik, og jeg ble henvist til nevrolog. Strømtest av hendene viste ingen funn, og det ble antatt at plagene kunne være muskulære. Jeg begynte hos fysioterapeut og fikk øvelser for mobilitet og muskulatur.

Symptomene ble en del av hverdagen, og jeg fungerte tilsynelatende greit.

Mageplager og reflux (2014)

I 2014 startet nye symptomer, denne gang fra magen. Jeg ble øm i mageregionen og fikk utskrevet Nexium. Jeg hadde brystsmerter, tung pust og et sug i magen, men ikke klassiske sure oppstøt. Gastroskopi viste en type hiatushernie der deler av magesekken glir opp i brysthulen. Det ble tatt biopsi fra slimhinneforandringer, men ingenting unormalt ble funnet. Jeg ble satt på Somac fast, men ubehaget vedvarte.

Gradvis forverring og nye symptomer (2020–2023)

Etter hvert ble magen verre. Jeg fikk smerter under brystkassen, kvalme, mat som stoppet i halsen, og vansker med å spise normale porsjoner. Ny gastroskopi viste kronisk refluks uten betennelse. Samtidig begynte jeg å oppleve tåkesyn, smerter i hofter og bein, nedsatt hørsel og ekstrem tretthet etter arbeid. Jeg orket ikke lenger trene eller være sosial.

Fra 2021 merket jeg betydelig redusert utholdenhet. Ved selv korte turer steg pulsen til maks, og jeg opplevde kraftsvikt, smerter i hofter og bein, prikking i hender og tær, og at fingrene dovnet bort. Jeg våknet hver natt med smerter, og måtte på toalettet flere ganger. Det sosiale livet ble sterkt redusert.

Uforklarlige symptomer og mistanker om fibromyalgi (2023)

Jeg sendte melding til legen mars 2023 med en lang liste symptomer: ekstrem tretthet, konsentrasjonsvansker, synsforstyrrelser, skjelving, smerter i kropp og bein, tørrhet i munn, metallsmak, og mageplager. Det ble vurdert myastenia gravis eller myopati, men ingen forklaring ble funnet. I august 2024 antydet legen fibromyalgi.

Jeg hadde da hatt sju uker ferie uten å få mer energi. Jeg presset meg på jobb, men hadde ingen kapasitet igjen etterpå. Jeg sørget over at jeg ikke kunne trene sammen med mannen min. Jeg begynte å tenke at det var min egen feil.

Gjennombruddet (november 2024)

I november 2024 fikk jeg tatt nye blodprøver. Først var alt normalt. Så kom en ny melding fra legen: MMA var kraftig forhøyet. B12 var normal, men legen hadde kontaktet sykehuset for råd. Jeg ble igjen henvist til nevrolog og ortoped.

Videre målinger viste MMA på 11,3 µmol/L (november), 10,7 µmol/L (februar), og 12,2 µmol/L (mars). Jeg meldte meg inn i B12-Foreningen og begynte å lese. Plutselig falt brikkene på plass. Jeg hadde ikke burde brukt Somac og Nexium – de hadde trolig bidratt til å redusere B12-opptaket.

Hva betyr disse verdiene?

B12-Foreningen svarte at mine MMA-verdier var blant de høyeste de hadde sett. En MMA over 0,20 er forhøyet, og de fleste B12-mangelpasienter ligger under 1. Verdier på 10–12 viser en alvorlig og langvarig funksjonell B12-mangel.

MMA hoper seg opp når cellene mangler aktiv B12, og virker giftig på nervesystemet. Det kan gi varige nerveskader hvis ikke behandlingen settes inn raskt og tilstrekkelig.

Fremover

Jeg er nå i startfasen av B12-behandling. Jeg håper min nye lege er lydhør og forstår alvoret. Dette handler om arbeidsevne og livskvalitet. Jeg er utrolig takknemlig for B12-Foreningen, som gir kunnskap, støtte og råd i en så sårbar situasjon.

Takk for at dere finnes!

Inger-Lise

 Her kan du lese B12-Foreningens kommentar