Mette

MIN HISTORIE

Jeg mistenker at min B12-mangel startet i 1996- da min sønn ble født. Jeg var uvitende om mangelen i 22 år, den ble først oppdaget sommeren 2018

For å starte med begynnelsen. Etter fødselen fikk jeg svangerskapspsykose og diagnosen bipolar. Selve utredelsen husker jeg ikke fordi jeg var så syk, men det var jeg selv som ba om hjelp like etter fødselen da jeg merket at noe var galt. Selve svangerskapet var jo perfekt, fødselen gikk fint, og jeg fødte uten smertestillende. Jeg tåler nemlig litt smerte.

Psykiatrisk avdeling

Jeg bad om å få snakke med en psykiater etter fødselen, men konsekvensen ble at de valgte å legge meg inn på psykiatrisk avdeling. Da de nektet meg å få ha med babyen min, så trakk jeg forespørselen tilbake. Resultatet av det ble at de bare bestemte å tvangsinnlegge meg på lukket psykiatrisk avdeling direkte fra fødeavdelingen. Sønnen min måtte bli igjen på fødeavdelingen, og jeg fikk bare se ham når han skulle ammes. Etter hvert kunne han ikke ammes pga medisinene jeg fikk, og kontakten opphørte. Jeg lå på et psykiatrisk sykehus i min hjemmekommune som ikke hadde en mor/barn avdeling. Min sønn var bare 5 uker da han ble tatt fra meg.

Omsorg

Familien til barnefaren skulle ha midlertidig omsorg for sønnen min inntil jeg ble frisk. Jeg innså at jeg ikke kunne klare å ta vare på ham akkurat da, og at jeg bare måtte stole på at ordningen var midlertidig. Det ble en kamp for livet.

Jeg var sammenlagt innlagt i 5 måneder. Etter det ble jeg nektet å få være min sønns mamma på fulltid av min svigerfamilie."Frisk" ble jeg vel aldri i deres øyne. Jeg gikk til sak for å få omsorgsretten i tidsrommet 1999-2001. Men det endte med at jeg tapte saken også i lagmannsretten. Far fikk 60% omsorg, mens jeg fikk 40%. Dette innebar at jeg måtte betale barnebidrag.

Konsekvensene

For sønnen min førte dette kaoset til mye uro. Han gjorde seg bemerket allerede i barnehagen, og fortsatte med det i barne- og ungdomsskolealderen. Først da han selv fikk bestemme videre skolegang, så løsnet det. Han fullførte videregående, og i dag har han fagbrev, og jobber ** av seg.

Mamma♡ mitt blør nå. Jeg har ikke sett eller hørt fra min sønn siden romjula 2017. Hvorfor han vil ha «pause» fra muttern, aner jeg ikke. Han har jo selvsagt opplevd hvordan jeg har forandret meg når jeg fikk disse depresjonene, og jeg FRIVILLIG har blitt innlagt.

Innleggelsene

Min siste frivillige innleggelse var en uke etter min 50-års dag. På dette tidspunktet hadde jeg seponert en type medisin for min bipolare lidelse i samråd med legen min. Denne medisinen hadde gjort meg deprimert i 2,5 år, - like lenge som jeg brukte den.

Etter denne innleggelsen som varte i bare 15 dager, så var gode gamle meg tilbake. Grunnen til det er at jeg begynte med andre stemningsstabiliserende medisiner, SAMT at B12-mangel ble oppdaget.

B12-mangel

Jeg har heldigvis en lege som som har satt meg i førersetet, og som tar meg på alvor. Han har riktig nok passert de 60, men han er spesialist i almenmedisin. Jeg har gått hos ham i flere år siden før fastlegeordningen trådde i kraft, men da jobbet han på et annet legekontor i en annen kommune.

Jeg er fremdeles nysgjerrig på å finne ut av hvor lenge jeg har gått med ubehandlet B12 og andre mangler som blant annet Folat. På grunn av lavt jernlager har jeg innimellom tatt intensivt jerntilskudd. Når det har gått opp, så har jeg sluttet med jerntilskudd i samråd med lege. Nå har jeg vært hos legen igjen, og jeg har tatt opp tråden fra tidligere med tanke på en eventuell feildiagnose. Jeg skal nå kontakte det legekontoret jeg gikk til under svangerskapet og flere år etterpå. Legen ba meg om å etterspørre blodprøver, da spesifikt B12 og kofaktorer. Og jeg skal få hentet ut journalen min, så det blir noen spennende måneder framover.

Behandling

Jeg får nå injeksjoner hver 2. måned, og kurven stiger sakte. Endelig kan jeg leve et "normalt" liv. Ingenting er helt normalt, men jeg har fått tilbake gleden og fikser hverdagen godt. Jeg har bare en ting igjen på agendaen før jeg blir helt fornøyd. I 2019 vil jeg ordne med en ny utredelse mot en bipolar lidelse. Dette er ikke noe jeg vil begynne å stresse med nå. Nå gleder jeg meg til å feire jul og det er det mange år siden jeg gjorde.

Jula er rett rundt hjørnet. Psyken min er overhodet ikke noe tema lengre. Fysikken er også betraktelig bedre. Legen er positiv over utviklingen og han støtter meg 100 %. Han vil henvise meg videre til spesialisthelsetjenesten med tanke på min overvekt etter mange år med medisiner. Framtiden ser veldig lys ut.

Jeg vil takke

Jeg takker dere opplyste damer her inne for alt jeg har lært på kort tid. Pga det jeg har lest meg opp på her inne, etter at jeg selv i sommer i skjønte at jeg hadde B12 -mangel, har det skjedd saker og ting. Jeg mistenker at jeg har manglet B12 og B9 helt siden 1996 da jeg fødte min sønn. Jeg har kun vært fulgt opp for min psykiske helse fram til i sommer da jeg sa til legen at jeg ikke var deprimert. Jeg hadde symptomer på depresjon, men det skyltes B12-mangel.

Jeg syns det er helt uhørt med alle som ikke blir tatt på alvor.