Yvonne - alt er fint...

02.06.2020

Jeg ble kjent med Yvonne for 10 år siden.

 En sprudlende dame, noen år yngre enn meg selv. Vi har mye til felles, hester og sykdom (pluss litt til).
Vi møttes nesten daglig i stallen, og det ble (dessverre) mye sykdomsprat. Vi hadde like symptomer, og ingen lege fant ut hva som feilte oss.
For 5 år siden fant legene ut at jeg hadde B12-mangel, og jeg fikk god hjelp en stund. Jeg merket en fantastisk forbedring og spurte Yvonne om ikke hun også kunne få sjekket B12.
 Joda, det skulle hun gjøre. 

«Alt er fint» sa hun alltid når jeg spurte. Samtidig så jeg at hun ble dårligere og dårligere. 

I 2017 reiste jeg til B12-klinikken og fikk, som kjent, god behandling der. Året etter begynte jeg med gruppeturene. Jeg «maste» på Yvonne, ville ha henne med, selvom legen sa at hun ikke hadde mangel. Å se på Yvonne var som å se en sykere versjon av meg selv.... Hun ville aldri bli med, gikk bare til legen og fikk nye medisiner og dyre behandlinger. Som ikke virket!!

Da jeg fikk vite at hennes mor var blitt dement i en alder av 58 år, var jeg aldri i tvil!! Yvonne ville sitte på samme hjem som moren om 10 år! Samtidig kunne jeg ikke si dette til henne, ville ikke skremme. 

Legen har jo sagt at B12 var fin...

Siste turen ble planlagt og vi skulle reise i mars dette året. Før jul bønnfalt jeg henne om å melde seg på, men hun ville ikke!! Da bestemte jeg meg for å ALDRI NEVNE DET IGJEN!

I januar ringte hun meg. Hun hadde vært hos legen for å sjekke B12. Hun hadde tatt prøver samme dag. Hun hadde spurt om den var tatt før? Ja, i 2013. Da var verdien 117!

Jeg ble rystet!! Hvorfor har ikke legen sagt noe? Hvorfor har han ikke gitt behandling?
To dager senere fikk hun svar på neste prøve. Den var steget til hele 123!! Da har Yvonne brukt apotektilskudd i flere år.

Hun meldte seg på turen i mars!

Hun, som de andre, fikk utskrift av journalen. Hun kom hjem til meg da den var skrevet ut, sånn at vi kunne gjennomgå den sammen.
Sjokkert, rystet og mildt sagt forbannet ble jeg, da vi oppdaget at legen hadde enda en gang tidligere tatt B12 på henne. I 2003 viste verdien 63! I journalen står det; "ønsker å henvise pasienten til gastroskopi, men det nekter hun. Derfor ingen behandling!"

Gastroskopi har aldri vært et krav for B12-behandling!!

Legen ønsker nå å behandle henne, med Triobe. Injeksjoner er uaktuelt!

Hun reiser til Amsterdam.

 Hun får behandling der i dag. Ifølge Dr Auwerda er det et under at hun ikke har bukket under pga mangelen. Han uttrykte stor bekymring for psyken hennes, og hun måtte sverge på at hun ikke ville skade seg selv!! (Det er ikke en bekymring hos meg, jeg kjenner henne)


Auwerda håper at B12 skal hjelpe, men dessverre er det nok for sent for flere av hennes skader. Hun må gå på tabletter for nevropatiske smerter, antakelig resten av sitt liv. Dette fikk hun hos Auwerda. 


Pga korona-situasjonen har jeg ikke møtt Yvonne etter at vi kom hjem. Jeg har pratet i tlf med henne og jeg må si jeg gleder meg til å SE henne!! 

Da skal dere få en ny oppdatering!
Wenke