Uforståelige prisforskjeller på B12

12.02.2019

Tekst Berit Kvifte

1 ampulle med depotinjeksjon B12 koster i Norge 108 kroner. I Tyskland koster samme medisin mindre enn 10 kroner per ampulle. I Norge er det kun en tilbyder av medisinen, mens i Tyskland er det 16. -Hvordan oppstår en slik prisforskjell og hvordan tør Norge ha kun en tilbyder når leveranser av legemidler stadig svikter, spør Turid Norvald i B12-Foreningen.

I følge opplysninger fra Reseptregistret 2017, fikk 20 000 nordmenn resept på B12 i tablettform eller injeksjon, mens 88 000 pasienter fikk resept på depotinjeksjon. Tallene viser at B12 mangel er ganske utbredt i Norge. Nå frykter denne pasientgruppen ytterligere en mangel - nemlig at den eneste leverandøren av B12-apuller skal gå tom slik flere andre leverandører av legemidler har gjort i de senere år. Men, prisen på medisinen gir også grunn til undring og irritasjon.

Fra den ene dagen til den andre da intervjuet ble laget, kom en tilbyder til av B12 på banen.

-Flott at det meldte seg en tilbyder til, men de kjører samme pris som Takeda? Kan legemiddelfirmaene sette hvilken pris de vil? Hvordan kan en differanse på ca. 100 kroner mellom Norge og Tyskland forsvares? Hva - er det med den norske markedssituasjonen som gjør det nødvendig å ha 10 ganger dyrere pris for et preparat enn andre europeiske land? Dessuten setter vi et stort spørsmålstegn ved at så mange har problemer med å få dette legemiddelet på blå resept. Mange medlemmer i vår forening må dekke 20 000 kroner eller mer i året av egen lomme, hvis de ikke har fått dekning fra det offentlige.

Ingen ideell situasjon

Overlege Sigurd Hortemo i Statens Legemiddelverk sier til TV-helse at denne saken illustrerer en lite ønskelig situasjon.

- Det finnes mange legemidler som vi gjerne skulle hatt i apotekhyllene, men som ikke markedsføres i Norge, sier overlegen. Hortemo bekrefter samtidig at det er mange legemidler som kun har en tilbyder.

-Når det gjelder B12 - depot der vi bare har to tilbydere (Takeda og Orifarm) , skyldes dette at det ikke er andre aktører som har meldt sin interesse. Norge er et lite land og det er begrenset hvor interessant det er å å søke om godkjenning (markedsføringstillatelse) for legemidler her.

- Er ikke dette en risikabel situasjon?

- Jo, dette gjør oss sårbare, men som sagt gjelder dette for flere
legemidler enn B12. Men dersom Takeda og Orifarm får problemer
med å levere, kan leger søke om å få bruke utenlandske pakninger. Legemiddelmangel har i de siste årene blitt et økende problem. Blant annet av den grunn hilser flere tilbydere velkommen.

2400 kroner per måned

Når Kielbåten seiler mot Tyskland, finnes det flere passasjerer om bord som har andre ting på handlelisten enn billig øl og akevitt. De drar for å fylle opp kofferten - helt lovlig med resept - med B12- ampuller og tabletter. Det er mye å spare for pasienter som er hardt rammet og som ikke får medikamentet på blå resept.

-Flere av våre medlemmer må ha tre eller flere injeksjoner per uke. Får de ikke medisinen på blå, må de ut med mellom 300 og 400 kroner per uke. Det er bare å regne på sluttsummen, den er ikke pen.

- Pasienter med påvist B12-mangel kan få B12 medisin på blå resept, sier Hortemo. Andre som ønsker B12-tilskudd må betale medisinen selv. Da gjelder ikke refusjonsreglene.

-Det forklarer uansett ikke de enorme prisforskjellene?

- Når det gjelder legemidler på resept, er det Legemiddelverket som fastsetter maksimalprisen. B12 depotampuller er et legemiddel vi har ønsker å ha på markedet i Norge. Da må vi tilby en pris som sikrer dette.

Monopol & uvitenhet

Det er ikke bare monopolsituasjonen til «Takeda» som de hadde fram til forrige uke medlemmene i B12 foreningen reagerer på. Turid Norvald gjenforteller flere historier fra fortvilte medlemmer som ikke får medisinen på blå resept.

-For de som trenger hyppige injeksjoner grunnet nevrologiske skader i forbindelse med -B12 mangelen, oppleves monopolsituasjonen hårreisende. De får en signifikant bedring av livssituasjonen noe som ofte er avhengig av legens innstilling. Ikke alle vil skrive ut preparatet på blå resept. En annen ting er kunnskapen om B12 problematikk som synes å ha blitt et underprioritert emne innen medisinen.

- I følge medlemmer i England var læreboka om perniciøs anemi og andre B12-mangler tidligere på 1000 sider. Nå er det et hefte på 8 sider. Dessuten er veien fram til diagnose høyst varierende. De fleste legene går etter Serum B12, mens den sikreste diagnosemetodikken er HOLO TC.

- Legene bør lese seg mer opp på B12-mangel. De ser bare på om du har anemi eller ikke, men du kan godt ha B12 - mangel uten anemi - du ligger i en gråsone. Mange pasienter faller derfor utenfor. De får ikke riktig diagnose og aller minst preparatet på blå resept, forteller Turid Norvald.

Reiser til Nederland

Mange B12-pasienter gir opp. De går lei av å krangle om diagnose, foreskrivning av medisin og Helfo. De drar til en hematolog i Nederland som har B12 som spesialfelt.

-Pasientene blir testet og får en behandlingsplan, resept for å kjøpe medisinen i Nederland og tollklarering for innførsel som gjelder for ett år. Behandlingsplanen gir pasienten til sin fastlege. Skal det være slik som dette ? Må pasienter dra til et annet land for å få den hjelpen de har krav på og ikke minst medisiner til en overkommelig pris ? Vi har henvendt oss til Legemiddelverket som sier at de har tatt hensyn til markedssituasjonen for å sikre forsyningen i Norge. Det er grunnlaget for prissettingen. Da lurer vi på hva det er med den norske markedssituasjonen som gjør det nødvendig å ha 10 ganger dyrere pris enn andre europeiske land? - Siden det er Legemiddelverket som fastsetter pris, hvorfor må de sette den så unaturlig høyt? Innholdet i medisinen er ikke laget på dyre råvarer så da er det kun profitt det hele dreier seg om. Og i så fall må det være lik praksis for alle ved at de får medisinen på blå resept og ikke hvit - som mange faktisk får.

Tabletter

Sigurd Hortemo er fornøyd - med at Pfeizer har kommet på markedet med legemiddelet «Behepan», men igjen; det er kun en tilbyder også her, og prisen er tre ganger så høy som i Sverige.

- Legemiddelverket er glad for at vi endelig har fått en tablett med B12 på markedet, men vi skulle gjerne hatt flere firma på banen - både for å sikre forsyning og skape konkurranse, sier Hortemo.

-Legemiddelpolitikken er komplett uforståelig. Tidligere var det lov å importere B12, men det ble forbudt. Danskene derimot kan bestille fra tyske apotek, få medisinen i posten og endatil få refundert dette på egenandelen sin. Svenskene trekkes også mot Tyskland. Hvorfor gjør norske myndigheter det så komplisert? Vi har rettet mange spørsmål til Legemiddelverket og fått svar vi ikke forstår og andre ganger ikke svar i det hele tatt. Vi er en pasientgruppe- som opplever en uheldig monopolsituasjon. Slik kan det ikke fortsette. Det inhumane profittjaget hos legemiddelgiganter må stoppes og det må innføres en måte å sikre pasienter medisiner til en riktig pris. Jeg har forståelse for at mange medisiner er dyre å framstille, men det er ikke B12. Her handler det om to aktører med samme pris i markedet i Norge, avslutter Turid Norvald.

Artikkelen er første gang publisert i TVhelse

Tekst: Berit Kvifte

Jobbet som journalist i 40 år. Blant annet i Halden Arbeiderblad, Dagbladet Sørlandet, programsekretær- og leder Borg Informasjon, korrespondent i Norsk Telegrambyrå m.fl.

Har siden 1990 spisset journalistikken mot helse & medisin etter å ha tatt preklinisk studie, klinisk kjemi og medisinsk psykologi ved Biomedicinsk Centrum/Universitetet i Uppsala.

Var med fra starten i Mat & Helse, jobbet fast frilans for Hjemmet, Allers, fagpresse & dagspresse som medisinsk journalist. Sertifisert psykoterapeut i TFT.