Mineral- og vitamintilskudd til skrøpelige eldre med mild til moderat mangel men uten mangelsymptomer

05.06.2020

SPØRSMÅL: Det synes å være en økende trend at sykehuset setter skrøpelig gamle på tilskudd av for eksempel kalium, magnesium og folat ved lett til moderate mangel av disse. Bakgrunnen synes å være blodprøver; ingen sikre tegn til sykdom, kun generell skrøpelighet. Tidligere var det god praksis å ikke behandle blodprøvesvar uten å vite hva man behandlet for. Er det dokumentert at slike tilskudd har noe effekt på livskvalitet eller sykdomsutvikling hos eldre skrøpelig pasienter? Henvendelse fra sykehjemslege.

SVAR: Vi finner det vanskelig å gi et entydig, overordnet svar som kan generaliseres til en større gruppe pasienter. Av de stoffene som spesifikt nevnes her er nok kalium det viktigste med hensyn til alvorlighetsgrad av mulige konsekvenser ved en mangeltilstand. Skrøpelighet er ellers ofte også assosiert med mangel på flere andre næringsstoffer og vitaminer, for eksempel vitamin B12 og vitamin D (1).
Kalium
Ved hypokalemi er det generelt anbefalt at mulige årsaker utredes, herunder medikamentbruk (diuretika) og underliggende tilstander. For eksempel vil økt renin som ved renal eller malign hypertensjon, eller lavt sirkulerende blodvolum (dehydreringa) kunne gi hypokalemi. Andre vanlige årsaker til hypokalemi er oppkast, diare, og redusert inntak av kalium hos underernærte personer (2,3).
UpToDate skriver i en artikkel om hypokalemi at underliggende årsak bør identifiseres, særlig hypomagnesemi eller redistribusjons hypokalemi. Patienter med hypomagnesemi kan være refraktære til kaliumtilskudd alene, og tilskudd kan gi rebound hyperkalemi. For pasienter med mild til moderat hypokalemi (serum kalium 3.0 - 3.4 mEq/L) som ikke har et pågående tap av kalium via urinen foreslås oralt tilskudd med 10 til 20 mEq kalium gitt 2-4 ganger daglig, det vil si 20 - 80 mEq/dag. Hos pasienter med et kronisk renalt tap av kalium anbefales heller et kaliumsparende diuretikum, som vil være mer effektivt enn peroralt tilskudd (4).
Elektrolyttveilederen angir at pasienter med digitalisbehandling, nedsatt venstre ventrikkelfunksjon, iskemisk hjertesykdom og samtidig diuretikabehandling bør ha forebyggende behandling og regelmessig monitorering av s-kalium. Forebygging kan gis i form av kaliumsparende diuretika, kalium peroralt ca 20 mmol/døgn, eller kostråd (5).
Et vanlig brukt kaliumtilskudd markedsført i Norge er Kaleorid depottabletter i styrkene 750 mge, og en depottablett gir en kaliummengde tilsvarende 10 mmol.
Folat
Folat er et vannløselig B-vitamin (vit B9). Mangel på folat som følge av mangelfullt kosthold er sjeldent i Norge, men forekommer hos gamle. Mangel kan forårsake megaloblastanemi. Påvisning av folatmangel er vanskelig da analysemetodene for folat i blod, serum og erytrocytter ikke er tilstrekkelig standardiserte. Selv om lavt folatnivå i plasma/serum er et av de første målbare tegn på folatmangel, har 20-25 % av pasientene med klart definert megaloblastisk anemi forårsaket av folatmangel kun svakt reduserte eller normale folatnivåer. Det er betydelig overlapping mellom friske personer og personer med klare mangeltilstander. S-folat fluktuerer med variasjoner i inntaket (6). Folsyre inngår i mange multivitaminpreparater men fins også som monopreparat.
Forfatterne av en oversiktsartikkel fra 2018 diskuterer konsekvensene av utilstrekkelig inntak, mangel eller overskudd av ulike mikro-næringsstoffer på livskvalitet og dødelighet hos eldre. Nivået av folat (og B12) ser ut til å være assosiert med kognitiv funksjon, hjerte-karsykdom og beinmetabolisme. Når det gjelder bivirkninger så kan høyt inntak av folat maskere mangel på vit B12 og dermed forverre anemi og kongnitiv funksjon. Noen studier har reist spørsmål ved om høyt folatinntak har en sammenheng med kolorektalkreft, men dette er ikke bekreftet (7).
Magnesium
Eldre mennesker har ofte lavt inntak av magnesium. Intestinal absorpsjon reduseres med økende alder, og nyreutskillelsen øker. Mangel på magnesium er assosiert med en rekke tegn og symptomer (kramper, muskelsvakhet, parestesier, nystagmus, depresjon, konfusjon, delirium, koma, ev. hypokalsemi og hypokalemi, arytmier, hypertensjon, koronar vasospasme, kvalme/oppkast). Ved s-magnesium 0,5-0,65 mmol/l anbefaler Legemiddelhåndboken peroralt tilskudd. En rekke reseptfrie preparater er tilgjengelig. Peroral administrasjon kan gi dårlig opptak. Bivirkninger som diaré, kvalme og gastrointestinale smerter forekommer. Dersom et preparat er ineffektivt eller tolereres dårlig, bør et annet forsøkes (8).

KONKLUSJON: Det er generelt anbefalt å gi tilskudd ved påvist mangel av ulike næringsstoffer, vitaminer og mineraler, selv om spesifikk sykdom ikke nødvendigvis er påvist. Vi har ikke funnet studier som spesifikt påviser behandlingseffekt i form av

Referanser

  1. 1. Wyller TB. Geriatri. En medisinsk lærebok.
  2. 2. Norsk elektronisk legehåndbok. Hypokalemi. https://legehandboka.no/ (Sist endret: dd. måned åååå).
  3. 3. Norsk legemiddelhåndbok for helsepersonell. T23.3.3 Hypokalemi. https://legemiddelhandboka.no/ (Sist oppdatert: 20.februar 2017).
  4. 4. Mount DB. Clinical manifestations and treatment of hypokalemia in adults. In: UpToDate. https://www.helsebiblioteket.no/ (Sist oppdatert: 19.desember 2019).
  5. 5. Kiarash Tazmini. Elektrolyttveileder. 2.utgave, 2015. Diakonhjemmet sykehus. www.helsebiblioteket.no (Publisert 21.desember 2015).
  6. 6. Norsk legemiddelhåndbok for helsepersonell. T4.1.2.2 Folatmangel. https://legemiddelhandboka.no/ (Sist oppdatert: 29.februar 2016).
  7. 7. Watson J, Lee M et al. Consequences of inadequate intakes of vitamin A, vitamin B12, vitamin D, calcium, iron, and folate in older persons. Current Geriatrics Reports 2018; 7: 103-13.
  8. 8. Norsk legemiddelhåndbok for helsepersonell. T23.3.5 Hypomagnesemi. https://legemiddelhandboka.no/ (Sist oppdatert: 20.februar 2017).