Metylkobalamin mot myalgisk encefalopati-ME

23.05.2019

"I denne studien fant man at en signifikant større andel av de som hadde respondert godt på behandlingen hadde fått metylkobalamin sammenliknet med hydroksokobalamin. Forøvrig framgår det at pasientene som mottok metylkobalamin også fikk høyere totaldoser med kobalamin enn dem som fikk hydroksykobalamin, grunnet mer konsentrert formulering og hyppigere doseringsintervaller. Det er også flere andre potensielt konfunderende faktorer, inkludert variasjon i komorbiditet, folatdosering og øvrig medisinbruk, som gjør resultatene mindre pålitelige."

SPØRSMÅL: En pasient med myalgisk encefalopati (ME) behandles med vitamin B12-tilskudd i form av cyanokobalamin. På et kurs i regi av pasientforeningen har hun fått høre at metylkobalamin er mer effektiv mot ME-symptomer, med henvisning til en studie fra 2015 av Regland et al. Hennes fastlege etterspør dokumentasjon som kan understøtte påstanden, samt hvordan han eventuelt kan forskrive metylkobalamin.

SVAR: Det er lite i det nåværende kunnskapsgrunnlaget som underbygger hypotesen om at vitamin- og/eller mineralmangel spiller en rolle i patofysiologien til ME (1, 2). B12-tilskudd må således regnes som eksperimentell behandling.
Metylkobalamin er en av to aktive intracellulære former av vitamin B12. Det kan syntetiseres in vivo fra hydroksokobalamin eller cyanokobalamin. Vanligvis vil derfor behandling med en av disse være adekvat, med mindre pasienten har nedsatt evne til å danne metylkobalamin (3). Ingen preparat med metylkobalamin er på nåværende tidspunkt markedsført i Norge, men både injeksjonsvæske og sugetabletter kan skaffes på godkjenningsfritak, ifølge Felleskatalogens oversikt (4).
Studien det vises til i spørsmålet er en tverrsnittsstudie som inkluderte 38 ME-pasienter som hadde mottatt kombinert behandling med vitamin B12 og folsyre i varierende doser over ulik tid (5). I denne fant man at en signifikant større andel av de som hadde respondert godt på behandlingen hadde fått metylkobalamin sammenliknet med hydroksokobalamin. Forøvrig framgår det at pasientene som mottok metylkobalamin også fikk høyere totaldoser med kobalamin enn dem som fikk hydroksykobalamin, grunnet mer konsentrert formulering og hyppigere doseringsintervaller. Det er også flere andre potensielt konfunderende faktorer, inkludert variasjon i komorbiditet, folatdosering og øvrig medisinbruk, som gjør resultatene mindre pålitelige.
KONKLUSJON
B12-tilskudd mot ME er en eksperimentell behandling som foreløpig ikke har godt dokumentert effekt. En mindre studie med 38 deltakere viste at flere av pasientene som responderte på en kombinert behandling med B12 og folsyre hadde mottatt metylkobalamin sammenliknet med hydroksokobalamin, men dosene var også høyere for de som hadde mottatt metylkobalamin. Det er usikkert hvor generaliserbart funnet er grunnet flere metodologiske studiesvakheter.
Ingen preparater med metylkobalamin er markedsført i Norge, men det kan eventuelt forskrives på godkjenningsfritak.

Referanser

  1. 1. Joustra ML, Minovic I et al. Vitamin and mineral status in chronic fatigue syndrome and fibromyalgia syndrome: A systematic review and meta-analysis. PLoS One. 2017;12 (4): e0176631.
  2. 2. RELIS database 2017; spm.nr. 9231, RELIS Sør-Øst.
  3. 3. RELIS database 2004; spm.nr. 697, RELIS Nord-Norge.
  4. 4. Felleskatalogen. Preparater på godkjenningsfritak: Mekobalamin. https://www.felleskatalogen.no/ (Lest: 15. mai 2019).
  5. 5. Regland B, Forsmark S et al. Response to vitamin B12 and folic acid in myalgic encephalomyelitis and fibromyalgia. PLoS One. 2015; 10(4): e0124648.