Litt mer B12-historie

02.09.2021

Vitamin B12 har en lang historie. Oppdagelsen har kommet gradvis og har gitt opphav til flere Nobelpriser i kjemi, fysiologi og medisin. I 1821 ble pernisiøs anemi beskrevet for første gang, og den gang var sykdommen uhelbredelig. Det fantes ikke behandling.

Den første Nobelprisen - i 1934

På 1920-tallet ble det foretatt grundige studier som viste at store mengder lever i kosten kunne behandle pernisiøs anemi. Den første Nobelprisen på veien mot identifiseringen av B12 ble gitt i 1934, til de tre som sto for denne store oppdagelsen, Whipple, Minot og Murphy. De fikk prisene i Fysiologi og medisin for «oppdagelsen av anti-pernisiøs anemi-faktor, nå kalt B12»

Storstilet søkning etter «leverfaktoren»

Det ble satt i gang en storstilet søkning etter «leverfaktoren». Legemiddelindustrien var aktivt engasjert og flere av de store firmaene hadde egne forskerteam på dette, både i USA og UK og Tyskland, f.eks. Glaxo og Merck. Også det norske farmasøytiske firmaet Nyegaard & Co A/ S var aktive i utviklingen og greide å utvikle et preparat til injeksjon som pasientene tålte godt, Pernami. Dette var på markedet fra 1934 og helt frem til 1979. En fordel for det norske firmaet var at de hadde god kontakt med leger som kunne stå for den kliniske utprøvningen av preparatene.

Isolering av «leverfaktoren» - B12

Etter annen verdenskrig lyktes det å rense og isolere krystaller for «anti-anemi-faktoren» som ble kalt for vitamin B12. Det var Folkers og hans team ved Merck Laboratorier og Smith og Parker ved Glaxo Laboratorier som lyktes med dette.

Det ble Dorothy Hodgkins som greide å finne krystallstrukturen i de små røde krystallene av vitamin B12. Det var kjent at stoffet inneholdt kobolt, men hele strukturen var ikke kjent. Dette var en enorm oppgave, for man hadde ikke tidligere bestemt krystallstrukturen for et så stort og komplisert molekyl. Dette ble en stor triumf for Dorothy Hodgkins, som publiserte funnet i 1956, sammen med flere medarbeidere. Hun fikk Nobelprisen i kjemi for dette arbeidet i 1964.

Andre forskere ble også inspirert av dette arbeidet, blant annet Woodward (ved Harvard) og flere, til å starte letingen etter en mulighet for å syntetisere (lage) vitamin B12.

Woodward fikk Nobelprisen i kjemi i 1965 for dette arbeidet.

Å utvikle en fullverdig syntese tok ennå mange år og engasjerte svært mange forskere.

Oppdagelsen av B12, isoleringen og beskrivelse av strukturen er et godt eksempel på vitenskapelig samarbeide over landegrensene. Det viser også at farmasøytisk industri og andre forskere samarbeidet godt for å løse en livsviktig oppgave.

 Et lite, norsk farmasøytisk firma som Nyegaard & Co A/ S sto sentralt i dette arbeidet med å isolere leverens virksomme faktor og de lyktes på et svært tidlig tidspunkt å fremstille et anerkjent preparat til injeksjon for behandling av pernisiøs anemi. 

(Ref. Cygnus nr. 07, oktober 2002) https://media.norskfarmasihistorie.no/cygnus/cygnus-hefte-07-oktober-2002.pdf

Vi må i dag være takknemlige for det arbeidet de har gjort, slik at vi kan ha det livreddende vitamin B12 så lett tilgjengelig.