MONICA 

15.12.2018

Vi gjør oppmerksom på at dette er en anonymisert, men sann historie.

Min bestemor

Min historie starter med min bestemor som kom fra en veldig fattig familie. Men hun fant min bestefar som kom fra gode kår, og de fikk min mamma sammen. Det som skulle være starten på lykken endte fatalt. Bestemor fikk svangerskapsdepresjon, noe som den gang ble tolket som galskap. Hun ble sendt på galehus, og der ble hun behandlet med masse medisiner. Det endte med shizofreni.

Som 3-4 åring fikk min mor møte sin mamma, men mor ble redd og de fikk nesten ikke ha kontakt etter det. Bestefar hadde startet et nytt liv og valgte å holde mor og datter adskilt.

Mamma tok kontakt med sin mor etter å ha fått meg og min bror. Hun bodde da på gamlehjem i en alder av 50 år. Jeg fikk derfor gleden av å vokse opp med en hyggelig bestemor, men hennes historie fikk jeg ikke før i voksen alder. Bestemor døde da jeg trådte inn i voksenlivet. Vi ble fortalt at hun tross alt levde lenge fordi alle medisinene hun tok burde ha tatt livet av henne lenge før.

Min mamma

Så var det mamma da, min herlige kjærlige mor. Da jeg selv fikk barn kunne jeg hisse meg opp og bli frustrert. Det gjorde aldri mamma. Hun kjeftet aldri, var alltid til stede om jeg våknet på natten og strøk meg over håret. Hun hadde aldri hatt en mor som rollefigur selv, men klarte å være det for meg og min bror. Ingen over og ingen ved siden.


Jeg husker det var kjedelig når mamma måtte sove. Når migrenen kom. Det var mørkt rom og stillhet som fungerte. Da jeg var liten var det kun en gang i måneden, men det skulle bli værre. Hvitløk, tyggis, en øl, parfyme, blomster. Alt trigget migrenen, og mamma hadde flere migreneannfall i uken.

Men hun klarte å være på jobb, for senere kom det medisin som hjalp. Hun tok en tablett, satte seg i en stol og holdt hodet bakover. Etter en stund måtte hun spy. Så var hun klar igjen. Etterhvert fikk hun også høye levertall, hun hadde jo tross alt brukt masse medisiner.

 Da jeg fødte andre jenta mi begynnte hun å bli veldig sliten.

Legene sa

Legene sa; gå hjem nå, støvsug, ta deg en tur, dette går over........... Du trenger å trene litt........ Mamma ble verre og verre, hun ble sendt på psykiatrisk. Det var psyken det var noe galt med trodde de.


Mamma hadde lest om ME, men legene trodde ikke på det. Hun fikk likevel kontakt med ME foreningen og fikk masse hjelp der. Beskjed om å hvile mye. Men smertene i kroppen var nå blitt så store. Å stå opp, eller å holde hode oppe var umulig. Mamma prøvde fortsatt alt for å klare seg selv.

La om til sunn kost men får også cøliaki. Formen forverrer seg. 
Siste gangen jeg så henne tok hun smertestillende tabletter, bare for å klare å snakke med meg.
 Smertestillende fikk hun egentlig ikke lov å bruke, dårlig lever.


Hun lå i sengen sin nå, dag ut og dag inn, hjemmehjelpen vasket for henne. Hjemmesykepleien lagde middag. Hun følte at tankene ble fjerne, og klarte ikke tenke klart lengre.


Lillebror

Lillebroren min, som den gangen var 14-16 år, fikk en brå start på voksenlivet. Han betalte regninger og handlet. Han hjalp pappaen sin også, var med han og handlet på butikken og stelte for han. Samtidig klarte lillebroren min seg med topp karakterer på skolen. Han har klart seg veldig bra.

Avskjedsbrev



Mamma skrev avskjedsbrev, hun orket ikke mer. Så den dagen hun visste at lillebroren min ikke kunne finne henne, prøvde hun å kutte pulsåren. Hjemmehjelpen fant henne og hun ble sendt på sykehuset. Der klarte hun å hoppe fra 4 et. Hun døde momentant, 48 år gammel.

Mine tanker om dette



Skulle likt å sett blodprøver, men det er så mange år siden. Eneste jeg vet er at jernlageret hennes alltid var lavt.



Selv har jeg fått 5 barn, 4 av dem med ulike diagnoser....

Mitt ståsted

I 2017 hadde jeg selv et B12 nivå på 178 pmol/L, men legen mente det var innafor.

I dag har jeg målt B12 på 162 pmol/L, etter å ha tatt TrioBe. Så sannsynligvis har det vært lavere før jeg startet behandling med TrioBe. I tillegg har jeg lavt folat.

Mine kliniske symptomer samsvarer med B12-mangel. Alt har stoppet opp. Det er tungt å dusje, levere i barnehagen, sitte på et venteværelse osv.

Jeg mener med dette å ha grunn til å tro at både min mor og bestemor kan ha hatt alvorlig B12- mangel. Dessverre har jeg ingen gamle blodprøvesvar på noen av de, slik at det blir bare antagelser, men med tanke på egne lave verdier, mine og deres symptomer, så er det nærliggende å tro.

Hilsen Monica

Det er her du kan begynne å skrive din tekst. Det er bare å klikke og sette i gang. Quasi architecto beatae vitae dicta sunt explicabo nemo enim ipsam voluptatem quia voluptas sit aspernatur aut odit aut fugit sed quia consequuntur magni dolores eos qui ratione voluptatem sequi nesciunt neque porro quisquam est qui dolorem ipsum quia dolor sit amet consectetur adipisci velit sed quia non numquam eius modi tempora incidunt ut labore et dolore magnam aliquam quaerat voluptatem ut enim ad.