Jern-kofaktor til B12?

28.07.2019

Av Tove Øyjord

En liten erfaring jeg tenker å dele med dere.

Når vi injiserer hyppig, f.eks en gang i uken, eller flere gang i måneden, så har vi lært at det er viktig å passe på kofaktorer. Da snakkes det mye om folsyre og kaliumrik mat som er viktig å passe på. Men det snakkes lite om jern.

Det er vel slik at B12 også bruker av våre jernlagre når vi injiserer. I alle fall ser det ut til å ha gjort det hos meg.

I lengre tid syns jeg ikke å ha hatt særlig effekt av injeksjonene, og formen har ikke vært på topp akkurat. Både B9 og kalium har hatt gode verdier så problemet har ikke ligget der.

Ved siste runde med blodprøver så oppdaget jeg at jern og jernmetning ligger helt nederst i ref. området selv om ferritin ser ok ut. Fra jeg var liten jente så slet jeg med å holde en normal blodprosent og måtte ofte ha tilskudd for å få opp verdiene. Jeg bor fortsatt i samme kroppen men glemmer fort å holde et øye med mine jernlagre.

I alle fall så har jeg startet med Duroferon som jeg hadde stående fra en tid tilbake. Og det kjennes som at formen sakte er stigende.

Jeg vil gjerne påpeke at det kan være lurt å ha jernstatus i tankene når man går på B12-injeksjoner. Ikke bare se på ferritin alene. I alle fall om man ikke kjenner at man har ønsket effekt av injeksjonene.

 Les mer; jernmangelanemi

Jernmangel kan oppstå etter at vitamin B12 behandling er initiert siden økt produksjon av erytrocytter krever jern.

Jernopptaket

Opptaket av jern foregår i øvre del av tynntarmen (jejunum). Bare fem til ti prosent av det jernet som er i kosten hos normale og friske personer, blir tatt opp i tarmen. Ved økt jerninnhold i kosten nedsettes opptaket dersom du er i god jernbalanse. Motsatt, dersom du har jernmangel, kan opptaket økes tre til fem ganger.

Hva er ferritin?

Normale voksne har ca 3-4 g jern i kroppen. 60-70% av dette finnes i hemoglobinet i de røde blodcellene. Resten finnes lagret i lever, milt og beinmarg. Jernet som lagres, bindes til spesielle lagringsproteiner, og det viktigste er ferritin. Under normale forhold er konsentrasjonen av ferritin i blod samsvarende med konsentrasjonen inne i kroppens celler, og verdien av ferritin blir derfor et godt mål for kroppens totale jernlager (jerndepot).

Jernmangel

Hvis du er i ferd med å utvikle jernmangel, så er ferritin den første blodprøven, markøren, som viser fallende verdi. Senere synker andre blodprøver som serumjern, mens blodprøven transferrin stiger. Først sent i forløpet faller blodprosenten, hemoglobin.

Når jernmangel fører til lav blodprosent, kalles tilstanden jernmangelanemi - lav blodprosent som følge av jernmangel. Jern brukes ikke bare i hemoglobin i de røde blodcellene, jern er nødvendig i en lang rekke prosesser som er viktige for at kroppens celler skal fungere normalt. Anemi er derfor ikke den eneste konsekvensen av jernmangel.

Når måles ferritin?

Ferritin er et godt mål på det generelle jernnivået i kroppen. Det er en prøve som blir tatt forholdsvis hyppig. Hovedgrunnene for å måle ferritin er:

  • Diagnostikk og kontroll av jernmangel
  • Diagnostikk og kontroll av hemokromatose, en sykdom med økt opptak og opphopning av jern i kroppen

Normalområde for ferritin

  • Menn: 25-200 µg/L
  • Kvinner: 15-150 µg/L

Men dette kan variere noe med den analysemetoden som det aktuelle laboratoriet bruker.

Prøvetaking av ferritin

Måling av ferritin gjøres ved hjelp av en blodprøve som analyseres i et laboratorium. I de fleste tilfeller må man i allmennpraksis sende inn prøven til et større laboratorium.

Feilkilder ved ferritinprøven

Ferritin hører til en klasse proteiner som kalles akuttfaseprotein. Det vil si proteiner som slippes ut i store mengder i blodet ved infeksjoner og betennelser (inflammasjoner). Ferritin er derfor følsomt for slike tilstander. Ved akutte infeksjoner og kroniske betennelsestilstander vil man få høye verdier av ferritin uten at man nødvendigvis har mye jern lagret i kroppen. I tilfeller med akutte infeksjoner og akutte sykdommer kan det ta inntil 3 uker før normalisering av ferritinprøven.

Legen vil ofte ta blodprøven CRP samtidig med ferritin. CRP øker også ved infeksjoner i kroppen, men CRP blir raskere normal etter en infeksjon. Dersom CRP er økt, vil også ferritin være økt uavhengig av jernlageret. Hvis CRP er normal, så betyr en lav ferritin, f.eks. under 20-30 µg/L, at det foreligger jernmangel. Er CRP derimot klart forhøyet, kan man som en tommelfingerregel ikke utelukke jernmangel før ferritin er over 100.

Vurdering av ferritinverdier

Ferritinverdier under 20-30 µg/L gir mistanke om jernmangel. Nivåer over 100 kan utelukke jernmangel.

Nivåer mellom 200-400 kan tyde på

  • Hemokromatose - se ovenfor
  • Akuttfase-reaksjon ved infeksjon eller inflammasjon
  • Aplastisk anemi - blodmangel på grunn av svært lav produksjon av røde blodceller
  • Unormalt stor nedbrytning av røde blodceller (hemolyse)
  • Kronisk alkoholmisbruk
  • Kan være normalt hos eldre friske personer

Nivåer over 1000 kan tyde på

  • Hemokromatose
  • Akutte sykdommer med omfattende celleskade
  • Alvorlig infeksjon
  • Kronisk leversykdom
  • Nyresvikt
  • Enkelte kreftsykdommer

Verdier mellom 400 og 1000 vil nesten alltid være uttrykk for sykdom, mest sannsynlig en av tilstandene i gruppene over. Videre undersøkelse og utredning er nødvendig.


Transferrin

  • Transferrin er transportproteinet for jern i plasma1
  • TIBC betyr total ironbinding capacity
  • Anvendelse av testen
    • Brukes ved utredning av anemi og jernmangel
  • Enhet
    • Konsentrasjonen av transferrin i plasma målt i mikromol per liter (µmol/L) eller g/L
  • TIBC
    • Er et uttrykk for konsentrasjonen av transferrin
    • TIBC = 2 x transferrinkonsentrasjonen, da hvert molekyl av transferrin kan binde 2 jernatomer
    • TIBC fremkommer ved at det tilsettes jern til serum in vitro og deretter måles hvor mye jern serum kan binde
    • TIBC kan også beregnes på grunnlag av målt transferrin
  • Transferrinmetning
    • Beregnes av 100 x s-jern/TIBC %
  • Normalt er 20-45% av transferrinets totale jernbindingskapasitet belagt med jern (se transferrinmetning)

S-ferritin eller s-transferrin reseptor er mer pålitelige tester for å måle jernmangel, men de vanlige jernprøvene (s-ferritin, TIBC, s-jern) påvirkes av akutt og kronisk inflammasjon2

  • Transferrin-reseptor påvirkes påvirkes ikke av inflammasjon
  • S-transferrin brukes til beregning av s- jernbindingskapasitet og s-transferrinmetning
  • Måles sammen med s-jern ved mistanke om hemokromatose og ved jernbelastning
    • Transferrinmetning kan stige mange år før ferritin ved hereditær hemokromatose
  • Ved mistanke om jernmangel bør man bestille ferritin

JERNMETNING (TRANSFERRINMETNING

Jernmetning er det samme som transferrinmetning og beregnes automatisk når det er rekvirert S-jern og Jernbindingskapasitet (TIBC). Jernmetning beregnes ut i fra formelen: (S-jern / S-TIBC) x 100 %. S-jern bør tas fastende, helst om morgenen.

Referanseområde

0 - 18 år: Usikkert referanseområde
Kvinner
18 - 50 år: 10 - 50 %
> 50 år: 15 - 50 %
Menn
> 18 år: 15 - 57 %

Hemoglobin

Hemoglobin er synonymt med det vi kaller blodprosenten. Måling av hemoglobin brukes mye innenfor medisinen og gir nyttig informasjon om en pasients tilstand.

Hva er hemoglobin?

Hemoglobin (Hb) er den oksygenbærende delen i de røde blodcellene. Hemoglobin er et protein som frakter oksygen i blodet fra lungene og ut til alle kroppens organer og vev, og som transporterer karbondioksyd fra organene og vevene tilbake til lungene.

Mange kjenner til uttrykket "blodprosent". Når vi skal finne blodprosenten, er det mengden hemoglobin vi måler. Ved hjelp av en tabell kan mengden Hb omregnes til prosent. I dag er "blodprosenten" et utrykk som vi prøver å unngå. Vi foretrekker å oppgi tallverdien med enhet g/dL.

Når måles hemoglobin?

Hemoglobin brukes mye innenfor medisinen og gir nyttig informasjon om en pasients tilstand. Hvis en hemoglobinmåling viser at hemoglobinnivået er lavere enn normalt, så betyr det at du har et lavt antall røde blodceller, du har anemi. Anemi kan ha mange forskjellige årsaker som vitaminmangler, blødning og kronisk sykdom.

Måling av hemoglobin gjøres av flere grunner:

  • For å sjekke helsetilstanden din. Legen måler hemoglobin som en del av en fullstendig blodsjekk med måling også av antall røde blodceller, hvite blodceller og blodplater. Disse prøvene inngår ofte i den rutinemessige sjekken av helsetilstanden din.
  • For å diagnostisere en medisinsk tilstand. Legen vil måle hemoglobin hvis du føler deg slapp, sliten, er kortpustet eller føler deg svimmel. Disse symptomene og tegnene kan skyldes anemi eller polycytemia vera. En hemoglobinprøve vil hjelpe til å diagnostisere disse tilstandene.
  • For å følge en medisinsk tilstand. Hvis du har fått diagnosen anemi eller polycytemia vera, vil legen bruke hemoglobinprøven til å følge din medisinske tilstand i behandlingen.

Det kreves ingen spesielle forberedelser for å måle hemoglobinet ditt. Blodprøven tas enten som et lite stikk i fingeren eller, dersom det skal tas andre prøver også, fra en vene albuebøyen. Hemoglobinresultatet foreligger i løpet av sekunder.

Normalområdene for hemoglobin

  • Barn til og med 12 år:
    • Ved fødselen, 0 - 1 mnd: 14,5 - 22,0 g/dL
    • 2 - 12 måneder: 10,0 - 13,5 g/dL
    • 1 - 12 år: 11,0 - 14,0 g/dL
  • Menn:
    • 13,4 - 17,0 g/dL
  • Kvinner:
    • 11,7-15,3 g/dL
    • Gravide har 5-10% lavere verdier

Tolkning av hemoglobinresultatet

Lave verdier

Hvis hemoglobinverdien er lavere enn normalt, har du anemi. Tilstanden ses hyppigst på grunn av jernmangel (kraftige menstruasjoner, tarmblødning, mangelfullt jerninntak), men den kan også skyldes mangel på vitamin B12 eller folat. Ved en større, akutt blødning kan det ta opptil 12 timer før hemoglobinverdien begynner å falle.

Lave verdier ses ofte i forbindelse med andre sykdommer som kronisk betennelse, nyresvikt, leversvikt, alkoholisme, lavt stoffskifte, leukemi (blodkreft) og andre blodsykdommer.

Blant innvandrere ses hyppig en arvelig betinget anemi, som enten skyldes nedsatt syntese av betaglobin-kjeder (beta-talassemi), alfaglobin-kjeder (alfa-talassemi) (se talassemi) eller unormale hemoglobinvarianter. Men også blant innvandrere er jernmangel hyppigste årsak til anemi.

Gravide får normalt lave verdier som følge av større opptak av væske i blodet, det vil si at blodet tynnes ut. 5-10% lavere hemoglobinverdier måles hos gravide.

Høye verdier

Kan skyldes:

  • Polycytemia vera - en tilstand der beinmargen produserer for mange røde blodceller.
  • Ved inntørking (dehydrering, lite væske i kroppen) blir hemoglobin relativt forhøyet. Den høye verdien vil normalisere seg ved tilstrekkelig væsketilførsel og gjenoppretting av væskebalansen.
  • Lungesykdom - ved nedsatt lungefunksjon vil kroppen kompensere dette ved å øke produksjonen av røde blodceller.
  • At du bor høyt over havet, for eksempel over 2000 meter. Der er luften tynnere, den inneholder mindre oksygen. Kroppen reagerer da med å øke antallet røde blodceller for å øke kapasiteten til å frakte oksygen i kroppen.
  • Storrøyker.
  • Etter alvorlige forbrenninger.
  • Etter ekstreme fysiske anstrengelser.

Videre utredning

Hvis hemoglobinet er over eller under det normale, vil legen foreta en videre utredning med andre blodprøver for å finne den underliggende årsaken