KOFAKTORER og hjelperene

En kofaktor er et ikke-proteinmolekyl som binder seg til et enzym og er nødvendig for enzymets biologiske aktivitet. Kofaktorer kan være enten organiske molekyler, kjent som koenzymer, eller uorganiske ioner som metaller. De hjelper enzymene med å utføre sine katalytiske funksjoner ved å stabilisere overgangstilstander, binde substrater, eller delta direkte i kjemiske reaksjonerar.

Vitamin B12, eller kobalamin, krever flere spesifikke kofaktorer og enzymer for å bli aktivert og utføre sine funksjoner i kroppen. Her er noen av de viktigste: 

1. Intrinsic Factor (IF): Dette er et glykoprotein som produseres i mageslimhinnen. Intrinsic Factor binder seg til vitamin B12 i magen og er essensiell for absorpsjonen av vitaminet i tynntarmen.

 2. Transkobalamin II: Etter at vitamin B12 er absorbert i tynntarmen, binder det seg til transkobalamin II, et transportprotein som frakter vitaminet gjennom blodet til cellene der det trengs. 

3. Metylkobalamin og Adenosylkobalamin: Disse er de to aktive koenzymformene av vitamin B12. Metylkobalamin er nødvendig for metioninsyntase, et enzym som er involvert i DNA-syntese og homocysteinmetabolisme. Adenosylkobalamin er nødvendig for metylmalonyl-CoA mutase, et enzym som er involvert i fett- og aminosyremetabolisme. 

4. Folat (Vitamin B9): Folat og vitamin B12 samarbeider tett i en rekke biokjemiske prosesser, inkludert DNA-syntese og reparasjon. Folat må være i sin aktive form, tetrahydrofolat (THF), for å fungere effektivt sammen med vitamin B12.

 5. Homocystein: Selv om det ikke er en kofaktor, er homocystein en aminosyre som omdannes til metionin ved hjelp av vitamin B12 og folat. 

Høye nivåer av homocystein kan indikere en mangel på enten vitamin B12 eller folat. 

Disse komponentene arbeider sammen for å sikre at vitamin B12 kan utføre sine essensielle funksjoner i kroppen. Mangel på noen av disse kan føre til alvorlige helseproblemer, inkludert megaloblastisk anemi og nevrologiske lidelser. 

Hvis ikke kroppen har disse "hjelperne" lett tilgjengelig, kan man oppleve ubehagelige symptomer: 

Kort etter injeksjonen: Ingen virkning. Pustevansker, høy puls, fatigue og brystsmerter. Hypokalemi, som er risikabelt. 

Mangel på de andre B-vitaminene er mindre vanlig, men må undersøkes hvis de andre symptomene ikke gir svaret. 

Tiltak: 

Nok folsyre får man ved å ta hensyn til både blodprøvenivå og antall injeksjoner og B12-tabletter. Folatnivået bør være høyere enn 15  nmol/L, optimalt nivå er defienrt som 15-25 nmol/L. Uavhengig av folatnivået, bør inntak av folsyre økes ved økt inntak av B12/injeksjoner.

Ferritinnivået i blodet er en indikator på kroppens jernlagre. Normale verdier kan variere avhengig av alder, kjønn og laboratoriets referanseområder. Generelt sett anses følgende verdier som normale: For menn: 30-300 ng/mL For kvinner: 15-150 ng/mL 

Et ferritinnivå på 60-80 ng/mL kan anses som optimalt for mange mennesker, men det er viktig å merke seg at individuelle behov kan variere. For eksempel kan idrettsutøvere, gravide kvinner og personer med visse medisinske tilstander ha forskjellige optimale nivåer. Det er også viktig å vurdere at ferritinnivåer kan påvirkes av inflammatoriske tilstander, infeksjoner og andre sykdommer. Derfor bør ferritinnivåer alltid tolkes i sammenheng med andre kliniske funn og laboratorieprøver.

 Det anbefales ikke å ta jerntilskudd uten å konsultere en lege først. Årsaken til dette er at både jernmangel og jernoverskudd kan ha alvorlige helsekonsekvenser. En lege kan utføre nødvendige blodprøver for å fastslå om du har behov for jerntilskudd og i hvilken dose. Jernmangel kan føre til symptomer som tretthet, blekhet, svimmelhet og kortpustethet. På den annen side kan for mye jern i kroppen føre til tilstander som hemokromatose, som kan skade organer som lever, hjerte og bukspyttkjertel. En lege vil også kunne vurdere om det er underliggende årsaker til jernmangelen, som for eksempel blødninger, dårlig opptak av jern i tarmen eller andre medisinske tilstander som krever behandling. Derfor er det viktig å få en medisinsk vurdering før du starter med jerntilskudd for å sikre at du får riktig behandling og for å unngå potensielle bivirkninger eller komplikasjoner.

Kalium bør være godt innenfor referanserammen. Lav og høy kaliumverdi må unngåes. Formålet med en B12- behandling er ikke å få en boost, men å fjerne/dempe symptomer på B12-mangel. Når kroppen begynner å produsere flere røde blodceller som følge av økt B12-inntak, kan det føre til en økt bruk av kalium. Dette kan i noen tilfeller føre til lavere kaliumverdier i blodet, noe som kan forårsake symptomer som muskelsvakhet, tretthet og hjertearytmier.

Både kalium og vitamin B12 spiller viktige roller i kroppen, og at det er viktig å holde kaliumnivået innenfor normale referanseområdet. 

Kalium er essensielt for normal funksjon av celler, nerver og muskler, inkludert hjertemuskelen. For lave kaliumverdier (hypokalemi) kan føre til symptomer som muskelsvakhet, kramper, tretthet og hjertearytmier. For høye kaliumverdier (hyperkalemi) kan også være farlige og kan forårsake hjertearytmier, muskelsvakhet og i alvorlige tilfeller hjertestans. Derfor er det viktig å overvåke kaliumverdiene, spesielt hos personer med nyresykdom, de som tar visse medisiner, eller de som har andre medisinske tilstander som påvirker kaliumbalansen.

Andre B-vitaminer: B-vitaminene fungerer ofte i samspill, og økt inntak av én type B-vitamin kan påvirke behovet for andre B-vitaminer. For eksempel kan økt B12-inntak øke behovet for B6 og B2, som også er involvert i energiproduksjon og metabolismen av aminosyrer. For å unngå ubalanser og sikre at kroppen får alle nødvendige næringsstoffer, kan det være lurt å ta et B-kompleks tilskudd som inneholder alle B-vitaminene, eller å sørge for et variert og balansert kosthold. Det er også viktig å følge opp med regelmessige blodprøver for å overvåke nivåene av disse næringsstoffene, spesielt hvis du tar høye doser av B12. 

B-vitaminene fungerer ofte i samspill og er involvert i mange av de samme biokjemiske prosessene i kroppen. Mangel på en type B-vitamin kan derfor påvirke funksjonen og effektiviteten til andre B-vitaminer, inkludert vitamin B12.

Her er noen måter mangel på andre B-vitaminer kan påvirke B12-behandlingen: 

Vitamin B6 (pyridoksin): B6 er nødvendig for omdannelsen av homocystein til cystein. Hvis B6-mangel er til stede, kan det føre til opphopning av homocystein, selv om B12-nivåene er tilstrekkelige. Høye nivåer av homocystein er assosiert med økt risiko for hjerte- og karsykdommer.

Vitamin B9 (folat): Folat og B12 samarbeider tett i DNA-syntese og celledeling. Mangel på folat kan maskere en B12-mangel ved å korrigere megaloblastisk anemi, men ikke de nevrologiske symptomene som kan oppstå ved B12-mangel. Dette kan føre til forsinket diagnose og behandling av B12-mangel. 

Vitamin B1 (tiamin), B2 (riboflavin), og B3 (niacin): Disse vitaminene er viktige for energiproduksjon og metabolismen av karbohydrater, fett og proteiner. Mangel på disse vitaminene kan påvirke kroppens generelle energinivå og metabolisme, noe som kan forverre symptomene på B12-mangel, som tretthet og svakhet. 

Vitamin B5 (pantotensyre) og B7 (biotin): Disse vitaminene er også viktige for energiproduksjon og syntese av fettsyrer og aminosyrer. Mangel på disse kan påvirke kroppens evne til å produsere energi og opprettholde normal cellefunksjon. For å sikre optimal behandling av B12-mangel, er det viktig å ha en balansert tilførsel av alle B-vitaminene. Dette kan oppnås gjennom et variert kosthold eller ved bruk av et B-kompleks tilskudd, spesielt hvis det er mistanke om eller bekreftet mangel på flere B-vitaminer. Rådfør deg alltid med en lege eller ernæringsfysiolog for å få en nøyaktig vurdering og anbefalinger tilpasset din spesifikke situasjon.

Hjelperne til B12 er folat, ferritin, kalium og B-ene

Vi bør regne med alle B-vitaminene som som viktige for B12, etter at behandling har begynt fordi alle B-ene må være tilstede for at hver og en av dem skal virke. Ta ev. B-kompleks hver dag etter oppstart med B12. Ikke før, fordi B-komplekset inneholder nok B12 til å forstyrre måleresultat ved diagnostisering. 

Hvis B12 ikke virker eller B12-symptomer kommer tilbake: Den vanligste grunnen er lavt folat, eller rettere sagt lav normal folat. (Kan også være fordi B12 injeksjonene ikke er hyppige nok). 

Ved hjertebank, pustebesvær, brystsmerter, fatigue: Kan være at ferritinet er for lavt (under 60). Symptomene kan oppstå rett etter B12 injeksjon. Derfor må vi ofte ta jerntilskudd selv om vårt ferritin ligger innenfor normalen, snakk med legen din o dette 

Hvis hjertebank, muskelkramper, restless legs, apati, hjertearytmi, generell svakhet, kan det være fallende kalium. Du bør be om at kalium måles hver gang du tar blodprøver, og du MÅ følge med på at du spiser nok kaliumrik mat. Du kan få hyperkalemi ved å ta kaliumtabletter. De frarådes. 

I Norge brukes mest nmol/L som enhet for folat, men ikke alltid. Vær derfor nøye med at du får utskrift, og hvis ikke enhet for folat er angitt, MÅ du spørre om det.

1. Reaksjoner ved første injeksjon: Legene vet at de skal være oppmerksomme ved første injeksjon. Da kan det oppstå hypokalemi (lavt kalium som i sjeldne tilfeller kan være livstruende) og anafyllaktisk sjokk. Derfor må alltid første B12-injeksjon gis av lege.

• Reaksjoner som kan oppstå når som helst i behandlingen:

Folat: Du trenger mellom 0.4 og 5.0 mg folsyre/folat daglig, for at B12 skal virke. Ved injeksjoner en gang pr uke, ta 1.6 mg folsyre daglig. Ved injeksjoner en gang pr måned: 0.8 mg folsyre daglig. Legg merke til mangel av B12 - effekt, det kan skyldes for lite folat.

Dokumentasjon på at B12 er bortkastet hvis folat ikke er tilstede i cellene i tilstrekkelige mengder: Link her

Homocysteinnivået i plasma begynner å stige når s-folat faller under 20 nmol/L. En konsensus rapport fra 2008 har foreslått en aksjonsgrense for folatmangel på 10 nmol/L basert på metabolske indikatorer for folatmangel. Link

Tilstreb optimalt nivå, - ikke for mye og ikke for lite...

Link

Det er anslått at omtrent 85 % av folsyre fra beriket mat eller kosttilskudd absorberes, mens bare 50 % av naturlig folat fra mat brukes av kroppen din (1).

Etter at folsyre er absorbert i blodet, brytes den ned til mindre forbindelser av leveren din. Imidlertid er leveren bare i stand til å behandle en viss mengde folsyre om gangen (7).

Som et resultat kan inntak av for mye folsyre fra berikede matvarer og kosttilskudd føre til at umetabolisert folsyre (UMFA) samler seg i blodet ditt. Dette skjer ikke når du spiser mat med høyt folat (7).

Dette er bekymringsfullt fordi høye blodnivåer av UMFA ser ut til å være knyttet til ulike helseproblemer (1, 8, 9, 10, 11

Ferritin er optimalt mellom 60 og 80.  Ta eventuelt jern, aldri mer enn hva som er anbefalt daglig.

Kalium skal ligge innenfor refranserammen som er ca. 3.5-5.0.  Spis noe kalium-rik mat hver dag. Dette er viktigere enn mange tror. Vi kan få svært ubehagelige symptomer hvis vi ikke spiser nok kaliumrik mat. Ikke ta kaliumtilskudd, det er et godt medisinsk råd man får på apotek og av lege. Kalium har å gjøre med elektrolyttbalansen. Hypokalemi og hyperkalemi må unngåes. Hjertet er avhengig av riktig elektrolyttbalanse. Noen må få kaliumtilskudd, snakk med lege om det. Vanndrivende midler kan gi høyt kalium. Det injiserte B12 som ikke brukes i kroppen, skylles ut.  De som har sitt B12-opptak intakt og spiser masse B12- vitaminrik mat, får et midlertidig lager av B12 som sirkulerer og som kalles den enterohepatisk kretsløp/sirkulasjon. 

Nasjonal håndbok i medisinsk biokjemi:

*Enterohepatisk kretsløp, det forhold at visse stoffer utskilles ved hjelp av leveren via gallen til tarmen for deretter å bli oppsugd av tarmen og ført til leveren, som på nytt skiller emnene ut i tarmen. Leveren får blod fra to parallelle kretsløp: 

1) portvenesystemet med venøst blod fra mage og tarmer, og

 2) arteria hepatica med arterielt, oksygenrikt blod fra aorta. Portvenesystemet er funksjonelt viktig fordi leveren deltar i regulering og enzymatisk nedbryting av næringsstoffer som er tatt opp i tarmveggens kapillarnett. Leverens funksjonelle enhet kalles acinus. Til sentrum av disse intrahepatiske strukturene, hvor de minste gallegangene har sitt utspring, strømmer både portvene- og hepatica-blod. Herfra dreneres blodet via kapillarnett til de terminale hepatiske venylene i periferien av acinus og videre til nedre hulvene, vena cava inferior.

Folat i historisk perspektiv

Symptomer på lavt kalium

Hypokalemi

• DEFINISJON:Hypokalemi er s-kalium under 3,5 mmol/L
• FOREKOMST:Ingen uvanlig tilstand
• SYMPTOMER:Gir ukarakteristiske symptomer som slapphet/uopplagthet, muskelsmerter og muskelsvakhet i underekstremitetene
• FUNN:Tilstanden gir ingen typiske kliniske funn
• DIAGNOSTIKK:Tilstanden utredes med måling av elektrolytter, kreatinin, ev. syrebasestatus, EKG,
• BEHANDLING:Vanligvis normaliseres hypokalemi ved å behandle den underliggende tilstanden, ev. kaliumtilskudd peroralt
• 
  

• Definisjon

  • Hypokalemi er s-kalium under 3,5 mmol/L (<3.5 mEq/L)1-2

  Inndeling

  • Lett hypokalemi: 3,0-3,5 mmol/L
  • Moderat hypokalemi: 2,5 til 2,9 mmol/L
  • Alvorlig hypokalemi: < 2,5 mmol/L

  Forekomst

  • Ingen uvanlig tilstand

  Etiologi og patogenese

  • En rekke tilstander kan gi hypokalemi. Disse kan inndeles i følgende hovedgrupper:
  • Økt tap
    • Den vanligste årsaken til kronisk hypokalemi er økt tap av kalium gjennom nyrene
      • Dette kan komme av økt konsentrasjon av kalium i samleduktuli, økt flowrate i nyrer eller økt sekresjon (hyperaldosteronisme)
      • Vanligst er behandling med tiazider eller loopdiuretika uten samtidige kaliumsparende diuretika
    • Alle tilstander som kan gi økt renin (renal hypertensjon, malign hypertensjon, lavt sirkulerende blodvolum) kan gi sekundær hyperaldosteronisme og økt kaliumtap
    • Andre tilstander er langvarig oppkast og diaré, pylorusstenose, villøse rektumadenomer, intestinale fistler, Cushing's syndrom, Conn's syndrom, alkalose, misbruk av lakris og laksantia, nyresvikt
  • Redistribusjon inn i cellene
    • Kan forekomme ved for eksempel alkalotiske tilstander, anabole tilstander (særlig ved rask vekst av celler), og ved bruk av insulin eller beta2-agonister3
      • Disse forandringene alene vil bare gi mild hypokalemi
    • Anabole tilstander, kroppens kalium brukes i nydannede celler
  • Nedsatt kaliuminntak
    • Er sjelden årsak til hypokalemi i den vestlige verden, men kan forekomme i grupper med underernærte personer
      • Nyrene kan redusere kaliumtapet ned til 15 mmol/d, total forekomst av kalium i kroppen er omlag 2500-4000 mmol
  • Effekter av hypokalemi
    • Siden kalium kvantitativt sett er det viktigste ionet for å bestemme hvilemembranpotensialet, vil hypokalemi virke inn på cellers eksitabilitet og slik kunne påvirke funksjonen til det kardiovaskulære og nevromuskulære systemet
    • Hypokalemi vil gi et mer negativt hvilemembranpotensiale og dermed gjøre celler mindre eksitable. Dette gir seg spesielt utslag i muskulatur

Sykehistorie

• Pasientene kan klage over slapphet/ uopplagthet, muskelsmerter og muskelsvakhet i underekstremitetene
• Noen ganger kan glatt muskulatur være involvert og pasientene kan presentere magesmerter som uttrykk for paralytisk ileus
• Kramper og tetanus kan forekomme
• Forekomst av symptomer ved hypokalemi er avhengig av hvor hurtig serum-kalium har falt og aktuell serumkonsentrasjon
• 3,0-3,5 mmol/L5:
  • Ofte uspesifikke eller ingen symptomer. Pasienter med underliggende hjertesykdom og pasienter som behandles med digitalis har økt risiko for arytmi
• 2,5-2,9 mmol/L:
  • Allmenn svakhet, tretthet, apati, anoreksi, obstipasjon, subileus/ileus, hyporefleksi og restless legs
• < 2,5 mmol/L:
  • Risiko for hjertearytmi, rabdomyolyse og progredierende ascenderende pareser
• Aktuelle spørsmål:
  • Er pasienten dehydrert? Overhydrert?
  • Bruker pasienten legemidler som kan gi hypokalemi?

• Utmattelse,
• Svakhet, tretthet
• Kramper i arm- eller benmuskler
• irritabilitet
• Prikking eller nummenhet
• Dehydrering, tørr munn, tørst
• Hyppig urinering
• Kvalme eller oppkast
• Magekramper, oppblåsthet
• Forstoppelse, diaré
• Hjertebank (uregelmessig hjerterytme)
• besvimelse
• Svimmelhet
• Endringer i blodtrykk (høyt eller lavt)Depresjon, psykose, delirium, forvirring eller hallusinasjoner

Lavt kalium, eller hypokalemi, er en av de viktigste årsakene til høyt blodtrykk, hjerneslag og hjerteinfarkt.  Kalium er nært bundet til magnesiumnivåer, så hvis kalium er lavt på regelmessig basis, sørg for at du får nok magnesium. Lavt magnesium vil forårsake lavt kalium. Lavt kalium kan være forårsaket av magnesiummangel, autoimmune sykdommer, hvilken som helst type anemi, fordøyelsessykdommer (som IBS, crohns, cøliaki )

Kliniske funn

• Muskelsvakhet
• Funn forbundet med grunnsykdommen
• Vurder hydreringsstatus
• Høyt blodtrykk kan indikere overskudd av mineralkortikoider

Tilleggsundersøkelser

• Aktuelle blodprøver
  • Hb, SR, CRP, hvite, trombocytter, Na, K, Cl, magnesium, fosfat, kreatinin, karbamid, albumin, glukose, TSH, fritt T4
  • Ev. arteriell blodgass, syre/basestatus
• Syre/ basestatus
  • Hypokalemi samtidig med acidose er et tegn på betydelig kaliumtap og tilsier umiddelbar behandling
• Kalium i døgnurin
  • Et funn på under 15 mmol/d tyder på at nyrene fungerer som de skal og at årsaken til hypokalemi ligger annet sted
• Serum magnesium
  • Ved hypomagnesemi kan det være vanskelig å korrigere kalium alene6
• EKG
  • EKG-forandringer ved hypokalemi inkluderer skålformet ST-depresjon, avflatet T-bølge og utvikling av en tydelig U-bølge (etter T-bølgen). U-bølge og T-bølge kan smelte sammen
  • Alvorlig hypokalemi kan gi forlenget QT-tid og disponere for ventrikulære arytmier og forverring av AV-blokk.

Når henvise

• Hvis man ikke finner årsak til hypokalemi
• Ved serum kalium under 2,5 mmol/L og tydelige symptomer på hypokalemi

Behandling med B12 injeksjoner kan også forårsake lavt kalium. 

 Når kroppen plutselig får mye B12 du vil kroppen din begynne å lage nye blodceller, som bruker mye kalium. Hvis du har pernisiøs anemi og bruker  injeksjoner, er det viktig at du øker kaliumnivået injeksjonsdagene. 

Generelt om behandlingen

• Ved behandling av hypokalemi bør man være oppmerksom på faren for overbehandling7
• Ved tilstander der det ikke foreligger tap av kalium eller redusert opptak, vil vanligvis serum kalium normaliseres ved å behandle grunnsykdommen (for eksempel korrigere syre- basestatus)
• Aktiv behandling5
  • Kaliumtilskudd peroralt (eller per sonde), dvs. kaliumklorid eller kaliumcitrat, er førstevalget og bør gis til alle pasienter med hypokalemi så langt det er mulig
  • Intravenøst tilskudd gis i tillegg til kaliumtilskudd peroralt (eller per sonde), eller når det ikke er mulig å gi kalium peroralt (eller per sonde)

Egenbehandling

• Unngå lakris og tyggetobakk, disse tillater glukokortikoider å virke direkte på mineralokortikoidreseptorer
• Matvarer som inneholder mye kalium, er bl.a. banan, annen frukt, rå grønnsaker, juice og kokevannet fra kjøtt, fisk og grønnsaker
  

Medikamentell behandling

• Et fall på 1 mmol/L serum kalium kan tilsvare et totalt kaliumtap på 200-400 mmol
• Pasienter med serum kalium på under 3 mmol/L kan ha behov for mer enn 600 mmol kalium
• Det er svært sjelden behov for å gi kalium intravenøst, de fleste kan behandles med kalium per os8
• Kalium for peroral administrering foreligger som kaliumsitrat (Kajos®) og kaliumklorid (Kaleorid®, Kalium Duretter®)
• Kaliumcitrat har en tendens til å gjøre pasientene alkaliske, og kan med fordel reserveres pasienter med kronisk diaré og renal tubulær acidose

Indikasjon for intravenøs behandling5

• S-kalium < 2,5 mmol/L
• Fallende verdier tross peroralt tilskudd
• S-kalium < 3,0 mmol/L hos en pasient med høy risiko for arytmi (digitalis, hjertesykdom, m.fl.)
• S-kalium < 4,0 mmol/L hos en pasient med gjentatte tilfeller av ventrikulær takykardi av Torsades de pointes type
• Hvis en pasient med normal nyrefunksjon og normalt s-kalium ikke kan innta noe peroralt, gis ca. 1 mmol/kg/døgn ved normale tap
• 
  

Annen behandling

• Personer som behandles med tiazider eller loopdiuretika, bør få et tillegg av kaliumsparende diuretika

Forebyggende behandling

• Ved hypokalemi hos pasienter som behandles med loop diuretika i kombinasjon med kaliumsparende diuretika, kan man gi kaliumklorid profylaktisk

Hvis kaliumnivået ditt har vært lavt i mer enn noen få dager, må du bygge det opp. Du må også øke inntaket av natrium, for eksempel rosa Himalayasalt eller keltisk havsalt, for å opprettholde riktig kalium / natriumbalanse. Når du har nådd et nivå hvor dine mangelsymptomer har forsvunnet, fortsett! Du trenger kalium hver eneste dag, dette er ikke et nivå du bare kan få opp og deretter stoppe.

Kroppen din trenger kalium for fordøyelsen og muskelfunksjonen, inklusiv hjertemuskulaturen.

Her er en liste over kaliumrike matvarer som ikke er bananer - bananer har kalium, men blir du ikke lei av å spise bananer bare for å få kalium? Bambusskudd, grønne bønner, kaffe, svart te, kinakål, vanngress, sveitsisk chard, koriander, spinat, sennepgrønnsaker, reddiker, tomatjuice, portabella sopp, grønn salat, selleri, zuchini, fersk persille, tomater, kokosnøttvann, fersk basilikum, blomkål, grønnkål, brokkoli, gresskar, asparges, agurk, grønne topper på rotgrønnsaker, aubergine, meloner, pickles, søtpoteter, tomatpuré, yoghurt, hermetiske muslinger, sviskejuice, gulrotjuice, blackstrapped melasse, appelsinjuice , avokado, krem ​​av tartar, kokosnøttvann, tørkede aprikoser. Du kan spise disse rå, kokte, dampet, juice dem, drikke dem. En gjennomsnittlige frisk voksen trenger 4500 mg kalium om dagen. En syk person trenger mer enn det, spesielt hvis de er i ferd med å helbrede, fordi kroppen reparerer og erstatter celler.

 Kalium er avgjørende for den prosessen."Voksne. I ellers frisk individer (dvs. individer uten nedsatt kaliumutskillelse i urinen, ( fra en medisinsk tilstand eller medikamentterapi), er et høyt nivå av kalium fra matvarer ikke bevis på skadelige bivirkninger. I motsetning til dette kan tilskudd av kalium føre til akutt forgiftning hos friske personer. https://www.nap.edu/read/10925/chapter/7?fbclid=IwAR347cNWFRUbAKOehN02hgxb3sN3_FdhHYmuR8EOuORBAggZwlhgBfwFzY 

https://www.nap.edu/read/10925/chapter/7In other words, you can NOT overdose from potassium in FOOD.

https://health.gov/dietaryguidelines/dga2005/document/pdf/Appendix_B.pdf*note if you have known kidney problems, your doctor has probably advised you to limit your potassium. If you feel you are low in potassium, and have a kidney condition, discuss this with your doctor.

Kofaktor:

Folat

Folatnivået må kontrolleres når diagnosen settes. Hvis du har lite folat, kan ikke B12 konverteres, noe som resulterer i at B12-injeksjonen kan bli ubrukelig. Hvis du har en folatmangel, vil legen din skrive ut 5 mg folsyre,- vanligvis i en periode på 4 måneder for å øke nivået. 

B12 trenger folatnivå i øvre tredjedel av referanseområdet. Hvis et referanseområde er 4 - 20, trenger du et nivå på over 15. Hvis du selv injiserer og velger å injisere daglige eller annen hver dager, må du supplere med 5 mg (5000 mcg) folsyre daglig eller tilsvarende 5 mg (5000 mcg) folat, daglig. Dette fortsetter til du reduserer injeksjonene. B12-injeksjoner to ganger per uke krever 1600 mcg (1,6 mg) folsyre / folat daglig. B12-injeksjoner en gang per uke krever 800 mg folsyre / folat daglig. B12-injeksjoner en gang annenhver uke eller månedlig avhenger av folatnivået. Hvis du kan opprettholde folatnivået ditt i øvre tredjedel av referanseområdet, trenger du kanskje ikke å supplere.

JERN  - B12 øker behovet for jern ettersom jern brukes sammen med B12 og folat i produksjonen av røde blodlegemer. En økning i B12 resulterer i en økning  i behovet for jern. 

Ikke bruk noen form for jerntilskudd uten å vite hva jern- og ferritinnivået ditt er. Hvis du tar jerntilskudd, må Ferritin-nivåene overvåkes under hele behandlingen. Ikke ta jerntilskudd med høy styrke på lenge, med mindre du har  jernmangel og følger legens anvisning. For mye jern kan forårsake leversykdom.

Mer om KALIUM 

- Øk kaliuminntaket via kostholdet. Innledende intens parenteral behandling med B12-injeksjoner vil senke kaliumnivået i blodet. Hypokalemi er tilstanden som utvikler seg når kaliumnivået faller raskt og kan være dødelig. Dette er imidlertid bare i begynnelsen av behandlingen og gjelder vanligvis bare de PA / B12D-pasienter som er anemiske og ikke gjelder når du har etablert ditt regime med selvinjeksjoner. Plasma-kalium faller ofte forbigående når alvorlige anemier reagerer på kobalamin (eller jern), men dets kliniske relevans har aldri blitt bevist. Jeg fant ingen tidlige dødsfall hos 101 alvorlig anemiske pasienter med PA som ikke ble gitt kalium." https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC2532799/ 

Å spise regelmessige måltider som inkluderer en kaliummat og spise måltidet med et glass tomatsaft, bør veggiesaft være tilstrekkelig. Med mindre du har en kaliummangel og i så fall, bør du følge legens anbefalinger.

Magnesium er ikke en kofaktor for vitamin B12. Kofaktorer er stoffer som er nødvendige for at enzymer skal fungere korrekt, og vitamin B12 har sine egne spesifikke kofaktorer. Magnesium fungerer som en kofaktor for over 300 enzymatiske reaksjoner i kroppen, men det er ikke direkte involvert i de enzymatiske prosessene som krever vitamin B12.

Det finnes flere typer magnesiumtilskudd, og de har ulike egenskaper og absorpsjonshastigheter. Når det gjelder å kombinere magnesium med vitamin B12, er det viktig å velge en form som er lett absorberbar og som passer dine individuelle behov. Her er noen vanlige typer magnesium og deres egenskaper:

Magnesiumsitrat: Dette er en av de mest biotilgjengelige formene av magnesium, noe som betyr at kroppen lett kan absorbere det. Det er også kjent for å ha en mild avførende effekt, så det kan være nyttig hvis du også har problemer med forstoppelse.

Magnesiumglysinat: Denne formen er bundet til aminosyren glysin og er kjent for å være skånsom mot magen. Den har høy biotilgjengelighet og er mindre sannsynlig å forårsake diaré sammenlignet med magnesiumsitrat.

Magnesiumoksid: Dette er en mindre biotilgjengelig form av magnesium, noe som betyr at kroppen ikke absorberer det like effektivt. Det brukes ofte som et avføringsmiddel på grunn av dets sterke avførende effekt.

Magnesiumklorid: Denne formen er også godt absorbert av kroppen og kan være nyttig for å forbedre magnesiumnivåene raskt. Den kan imidlertid ha en sterk smak hvis den tas i flytende form.

Magnesiumtaurat: Denne formen er bundet til taurin, en aminosyre som kan ha en beroligende effekt på nervesystemet. Det kan være et godt valg hvis du også opplever stress eller angst. 

For å finne ut hvilken type magnesium som passer best for deg, kan det være lurt å diskutere dette med legen din. De kan gi deg råd basert på dine spesifikke helsebehov og eventuelle andre medisinske tilstander/mangler du måtte ha. Generelt sett er magnesiumsitrat og magnesiumglysinat gode valg for de fleste, på grunn av deres høye biotilgjengelighet og skånsomhet mot magen.

VITAMIN D

 - Avhenger av hva D-vitamin-nivået ditt er. Forsikr deg om at kalsiumnivået ikke er forhøyet før du tilsetter Vit. D. Vitamin D3 med en vitamin. Ikke ta tilskudd  av vitamin D hvis du ikke har mangel. Optimalt nivå 76-125 nmol/L

 B-KOMPLEKS 

- University of Maryland uttaler i en artikkel at å ta et enkelt B-vitamin (B12) i en lengre periode vil føre til en ubalanse i resten av B-vitaminene. Et B-kompleks er nødvendig fordi det ikke bare holder B-vitaminene i balanse, kombinasjonen av B12, folsyre og B6 brukes til å senke homocysteinnivåene. Høyt homocystein kan utvikle seg når du er lav i B12, folat og B6, og høye homocysteinnivåer kan føre til hjerte- og karsykdommer.

Link 

Derfor trenger du B-vitaminer

B-vitaminene finnes stort sett i all mat - men hvorfor er de så viktige?

Les mer her:  

I läkartidningen, kan du lese en fylldig artikel om for lite kalium eller hypokalemi: https://www.lakartidningen.se/EditorialFiles/FX/%5BDRFX%5D/DRFX.pdf