Blodprøver og deres betydning.
Retningslinjer ved rekvisisjon av blodprøver
Vil du lese om dette, trykk her
Biologisk og analytisk variasjon
Vil du lese om dette, last ned artikkelen:
BLODPRØVER OG DERES BETYDNING
S-ALAT: -Leverdiagnostikk, toksisk leverskade.
-Tolkning: Høye verdier ved akutt og residiverende hepatitt, toksisk leverskade,
mononukleose, galleveisobstruksjon.
Referanseområde: Kvinner: <45 U/L. Menn: <70 U/L.
S-ASAT: -Hjerteinfarkt eller annen muskelskade.
-Tolkning: Høye verdier ved hjerteinfarkt med maksimum etter 2 døgn. ASAT er
også økt ved hepatitt, toksisk leverskade, leverstuvning, myopati og
lungeemboli. Det individuelle ASAT-nivået er relatert til muskelmasse.
Maksimal fysisk aktivitet gir en stigning på 10-20 U/L.
Østrogenholdige P-piller gir en stigning på opptil 10 U/L
Referanseområde: Kvinner: <35 U/L. Menn: <45 U/L.
S-Vitamin B12: -Anemiutredning, særlig hos eldre. Mistanke om B12-mangel uten anemi:
glossitt, myelo- og polynevropatier, mal-absorbsjon.
-Tolkning: Høye verdier ved vitamin B12-behandling. Etter injeksjon av
depotpreparat kan man finne svært høye verdier i lengre tid.
Høye verdier også ved myeloproliferative tilstander, særlig
kronisk myelogen leukemi, leverskader, nyresvikt. Lave verdier
ved intrinsic factor mangel (pernisiøs anemi), hos vegetarianere,
ventrikkelreseksjon, cancer ventriculi, terminal ileitt,
malabsorpsjon, mangel på transkobalamin.
Referanseområde: >14 år: 170 - 650 pmol/L.
Utfyllende informasjon:
https://legemiddelhandboka.no/Legemidler/?frid=Tk-04-blod-126
B-Erytrocytter: -Røde blodlegemer. Ved anemiutredning, polycytemi.
-Tolkning: Høye verdier betyr polycytemi (polycytemia vera,
oxygenmangel, inntørring). Lave verdier ved anemi.
Referanseområde: Kvinner: 3,94 - 5,16 x 10^12 /L
Menn: 4,25 - 5,71 x 10^12 /L
S-Ferritin: -Jernmangel.
-Tolkning: Verdier under referanseområdet betyr jernmangel (uttømte
jerndepoter). Normale og høye verdier utelukker ikke jernmangel,
idet ferritin er et akutt-fase protein som øker ved aktive prosesser.
Betydelig økte verdier ses særlig ved fulminante faser av akutt
myelogen leukemi, levernekrose, transfusjonssiderose og
hemokromatose.
Det er viktig å være klar over at hemokromatose i tidlig stadium ikke
behøver å være ledsaget av høye ferritinverdier. Jernmetning kan da
være en tilleggsfaktor ved vurdering. Ved behandling av
hemokromatose med desferoxamin (Desferal) eller venesectio kan
ferritin brukes til å kontrollere effekten.
Referanseområde: Kvinner: >16 år: 15 - 200 µg /L
Menn: >16 år: 20 - 200 µg /L
1-15 år: 7 - 142 µg /L
Les mer om ferritin
S-Folat: -Alternativt navn: Folsyre, folinsyre i serum, vitamin B9
-Utredning av makrocytære anemier. Malabsorpsjon. Vitamin B12-mangel.
Mistanke om folatmangel.
-Tolkning: Lave verdier ved malnutrisjon, malabsorpsjon (særlig cøliaki), graviditet,
hemolytiske anemier, myeloproliferative tilstander, kroniske
inflammasjoner, epilepsibehandling med fenytoin og barbiturater. Husk
også P-Homocystein som parameter ved utredning av en makrocytær
anemi.
Høye verdier kan ses ved vitamin B12-mangel.
Referanseområde: >5,7 nmol/L
https://b12-foreningen8.webnode.com/folat/
B-Hemoglobin: -Alternativt navn: Hemoglobin, ''blodprosent'', Hb, Hgb
-Ved anemi, polycytemi, generell helsescreening.
-Tolkning: Høye verdier ved polycytemi. Lave ved anemi.
Referanseområde: Kvinner: >14 år: 13,4 - 17,0 g/100mL
Menn: >14 år: 11,7 - 15,3 g/100mL
P-Homocystein: -Supplement til diagnostikk av vitamin B12- og folat-mangel.
-Tolkning: Mangel på vitamin B12 til vevene fører til økning av
homocystein og MMA. Grenseverdier for vitamin B12 uten
forhøyelse av homocystein og MMA skal ikke behandles med
vitamin B12. Folatmangel fører også til økning av homocystein,
men ikke av MMA. En rekke livsstilsfaktorer som kosthold,
alkohol, tobakk m.m. kan medføre økning av homocystein.
Forhøyet homocystein kan også sees ved høy alder, nedsatt
nyrefunksjon, hypotyreose, SLE, psoriasis, reumatoid artritt og
maligne tilstander. Betydelig forhøyet homocystein
(P-Homocystein > 40 mmol/L) kan også skyldes medfødt
homozygot defekt i metylentetrahydrofolat reduktase
(MTHFR), eventuelt kombinert med redusert folatstatus.
Referanseområde: 0 - 49 år: 5,0 - 15,0 µmol /L
50 - 69 år: 5,0 - 17,0 µmol /L
>70 år: 5,0 - 20,0 µmol /L
S-Jern: -Anemiutredning. Jernmangel. Hemokromatose.
-Tolkning: Høye verdier ved parenteral jerntilførsel, gjentatte blodtransfusjoner,
hemolytisk anemi, akutt hepatitt, leverkirrhose, akutte leukemier,
sideroblastanemi, nefritt. Lave verdier ved jernmangel, akutte og
kroniske infeksjoner, etter operasjoner, under remisjon av pernisiøs
anemi, cancer, nefrose.
Referanseområde: Kvinne: 13 - 17 år: 10,0 - 25,0 µmol /L
Mann: 13 - 17 år: 10,0 - 25,0 µmol /L
>18 år: 9,0 - 34,0 µmol /L
Merknad
Laboratoriet har innført en ordning som gjør at analyse av S-Jern og S-Jernbindingskapasitet (S-TIBC) kobles slik at begge analysene blir utført når en av dem er rekvirert. Begrunnelsen er følgende: I plasma foreligger jern bundet til transferrin, og ca 15 - 45% av bindingskapasiteten er vanligvis utnyttet. Ved inflammatoriske tilstander synker serumjern og transferrin (TIBC). Ved en aktiv prosess kan altså serumjern være falskt lavt uten at dette nødvendigvis indikerer jernmangel. Ved samtidig måling av transferrin (TIBC) vil vi kunne observere en tilsvarende endring i konsentrasjonen av bindeproteinet. Bestemmelse av transferrinmetningen gir oss også mulighet til å fange opp en begynnende hemokromatose hvor jernmetning over 50 - 60% kan gi mistanke uten at ferritin i en tidlig fase nødvendigvis behøver å være forhøyet.
S-Jernbindingskapasitet: -Alternativt navn: TIBC
- Sammen med jern for utredning av anemi, jernmangel,
hemokromatose.
-Tolkning: Høye verdier ved jernmangel, østrogenpåvirkning,
behandling med 17-alkylerte anabole steroider. Lave
verdier ved akutte og kroniske inflammasjoner,
alkoholisme, hemolytisk anemi, hemokromatose,
nefrose, uremi, malnutrisjon.
Referanseområde: 49 - 83 µmol/L
Merknad
Ved å dele verdien for jernbindingskapasitet med faktoren 25,1 fås transferrinverdien i g/L. Referanseområdet for transferrin er 2,0 - 3,3 g/L.
Laboratoriet har innført en ordning som gjør at analyse av S-Jern og S-Jernbindingskapasitet (S-TIBC) kobles slik at begge analysene blir utført når en av dem er rekvirert. Se under omtale av S-Jern vedrørende begrunnelsen for dette.
S-Jernmetning: -Alternativt navn: Jern/S-TIBC
-Tolkning: Verdier > 50% hos en kvinne og > 60% hos en mann (med
normal eller lav TIBC) uten pågående jernmedikasjon kan gi
mistanke om hemokromatose. Jernmetning <10 - 15% er
forenlig med jernmangel.
Referanseområde: Kvinne 0 - 49 år 10-50%
Kvinne >50 år 15-50%
Mann 15-57%
Merknad
Jernmetning beregnes og gis ut når det rekvireres serumjern og TIBC. Den beregnes som S-Jern/S-TIBC x 100. Beregning av jernmetning av transferrinet viser seg å være en mer sensitiv parameter for tidlig diagnose av hereditær hemokromatose enn ferritin eller serumjern alene.
S-Kalium: -Væske- og elektrolyttbalanse. Syre/base-forstyrrelser. Væsketap.
Binyrebarkfunksjon. Thiazidbehandling.
-Tolkning: Høye verdier ved insulinmangel, acidose, hypoksi, hemolyse,
digitalisforgiftning, forbrenning, vevsknusninger, resorpsjon av
hematomer og av blod fra tarmtractus, oligurisk nyreinsuffisiens,
ukompensert Addisons sykdom.
Lave verdier ved thiazidbehandling, brekninger, diaré, alkoholisme,
laksantia, overdreven lakrisspising, metabolsk alkalose,
insulinbehandlet diabetisk ketoacidose, Cushings syndrom.
Den vanligste årsaken til hyperkalemi er uheldig prøvebehandling
(taking/oppbevaring/transport), og det er viktig å vurdere dette opp
mot en mulig reell hyperkalemi.
Faregrensene regnes å være <3 og >6,5 mmol/L.
Referanseområde: 3,6 - 5,0 mmol/L
Merknad
Fra 20.06.2018 innfører Fürst automatisk etterrekvirering av s-magnesium ved s-kalium ≤ 3,0 mmol/L.
Mange pasienter med hypokalemi har samtidig hypomagnesemi. En samtidig mangel av magnesium og kalium kan forverre hypokalemien og de negative virkningene av lavt kaliumnivå. Ofte vil ikke hypokalemien respondere på behandling med kaliumtilskudd, dersom pasienten samtidig har en ubehandlet hypomagnesemi. Det anbefales derfor at en eventuell hypomagnesemi behandles parallelt med hypokalemien.
https://b12-foreningen8.webnode.com/kalium/
S-Kalsium: -Utredning av sykdommer i skjelettet og i gl. parathyreoideae. Vitamin D-
mangel. Malabsorpsjon. Nyresykdommer. Sarkoidose. Myelomatose.
-Tolkning: Høye verdier ved hyperparathyreoidisme, maligne sykdommer med
skjelettmetastaser, myelomatose, paraneoplastisk syndrom ved
lunge- og nyrecancer (utskillelse av PTH-liknende substans),
sarkoidose, Pagets sykdom, immobilisering, vitamin D-intoksikasjon,
hyperthyreose.
Lave verdier ved vitamin D-mangel, malabsorpsjon,
leversykdommer, hypoparathyreoidisme, nyreinsuffisiens med økt
fosfatretensjon, magnesiummangel.
Referanseområde: >13 år 2,15 - 2,51 mmol/L
B-Leukocytter med differensialtelling: -Utredning av infeksjoner og av anemier. Mistanke
om leukemi. Allergiske lidelser. Oppfølging av
behandling som kan utløse leukopeni.
-Tolkning: Økt antall nøytrofile granulocytter kan sees ved stress og inflammasjoner, særlig ved infeksjoner, ved leukemier (særlig høye verdier ved kronisk myelogen leukemi), eller etter behandling med beinmargsstimulerende medikamenter.
Redusert antall nøytrofile granulocytter kan sees etter virusinfeksjoner, ved toksisk beinmargsdepresjon og ved maligne prosesser i beinmarg. Ved alvorlig nøytropeni (nøytrofile granulocytter mindre enn 0,5·109/L) ses en økt risiko for alvorlige bakterielle infeksjoner.
Økt antall eosinofile granulocytter kan sees ved blant annet allergiske lidelser som astma, atopisk eksem og legemiddelallergier, ved myeloproliferative sykdommer, ved enkelte parasittinfeksjoner, og ved noen sjeldne og alvorlige autoimmune sykdommer med eosinofil inflammasjon.
Økt antall basofile granulocytter er sjeldent, og kan gi mistanke om myeloproliferativ sykdom, men kan også forekomme ved allergier eller andre hematologiske sykdommer.
Økt antall lymfocytter kan sees ved virale infeksjoner, og ved lymfatiske leukemier. Ved mononukleose forkommer ofte atypiske lymfocytter, såkalte virocytter.
Redusert antall lymfocytter kan sees ved leukopenier eller etter medikamentbehandling. Ved lave verdier er risikoen for alvorlige infeksjoner som systemiske soppinfeksjoner forhøyet.
Økt antall monocytter kan sees ved langvarige infeksjoner, ved autoimmune sykdommer, og ved myeoloproliferative sykdommer.
Leukopenier med redusert antall av flere typer leukocytter kan forekomme isolert eller være en del i en panyctopeni (redusert antall røde blodlegemer og blodplater). Leukopenier ses sekundært til beinmargssykdom som destruksjon av beinmarg ved metastaser eller myelofibrose, etter stråling eller cellegiftbehandling, og ved autoimmune sykdommer som SLE.
Referanseområde: Voksne og barn ≥ 16 år
Relative verdier i % Absolutte verdier x109 /L
Nøytrofile: 38-71 1,5-7,3
Lymfocytter: 20-50 1,1-3,3
Monocytter: 5-14 0,2-0,8
Eosinofile: <7 <0,4
Basofile: <2 <0,2
S-Magnesium: -Langvarig diaré. Malabsorpsjon. Alkoholisme. Tretthetstilstander, tetani og
kramper med uklar etiologi.
-Tolkning: Høye verdier ved kronisk nyreinsuffisiens, bruk av
magnesiumholdige antacida (melk/alkali-syndromet),
hypothyreose, unntaksvis ved hyperparathyreoidisme.
Lave verdier ved malnutrisjon, malabsorpsjon, kronisk
alkoholisme, thiazidbehandling, tubulære nyreskader,
hyperaldosteronisme, hypoparathyreoidisme.
Referanseområde: 0,71 - 0,94 mmol/L
MCH: -Anemiutredning, spesielt med henblikk på å skjelne mellom hypo-, normo- og
hyperkrome anemier.
-Tolkning: Høye verdier ved megaloblastære anemier som følgemangel på vitamin
B12 og folsyre. Ikke-megaloblastære anemier ved leversykdommer og
ved alkoholmisbruk - selv uten leverskade. Retikulocytose. Anemiformer
med normal MCH er blødningsanemi, hemolytisk anemi i moderat grad
(høyt retikulocytt-tall gir økt MCH), anemi ved nyreinsuffisiens og de
fleste anemier som er sekundære til inflammatoriske og neoplastiske
prosesser. Lave verdier ved jernmangelanemi og talassemi.
Referanseområde: >14 år 27 - 33 pg
Merknad
MCH er forholdet mellom verdiene for hemoglobin og erytrocytter. I motsetning til MCV øker ikke MCH med tiden etter prøvetaking.
Analyse av MCV og MCH kobles slik at begge analysene blir utført når en av dem er rekvirert. Begrunnelsen er at MCV øker ved henstand i EDTA-blod med gjennomsnitt 6% pr døgn. Dette er et problem ved forsendelse av blodprøver hvor det er vanskelig å få kontroll over tidsfaktoren og hvor stor økningen er blitt. MCH (Mean Cell Hemoglobin) er ikke påvirkelig av tidsfaktorer og kan i mange sammenhenger erstatte MCV. Hvor MCV er viktig bør man kontrollere grenseverdier på ferske prøver. MCH vil gi viktig tilleggsinformasjon i de tilfeller hvor analyseringen ikke er blitt foretatt på ferske blodprøver.
MCHC: -Anemiutredning dersom man får uventede resultater ved MCV og MCH.
-Tolkning: Verdier omkring eller litt over øvre referansegrense ved hereditær
sfærocytose. Lave verdier ved jernmangelanemi.
MCHC er forholdet mellom verdiene for hemoglobin og hematokrit.
Referanseområde: 32 - 36 g/100 ml
MCV: -Anemiutredning, spesielt for å skjelne mellom makro-, normo- og mikrocytære
anemier.
-Tolkning: Høye verdier ved megaloblastiske anemier som følge av mangel på
vitamin B12 og folat. Ikke-megaloblastiske anemier ved leversykdommer
og ved alkoholmisbruk selv uten leverskade. Retikulocytose.
Anemiformer med normal MCV er blødningsanemi, hemolytisk anemi i
moderat grad (høyt retikulocytt-tall gir økt MCV), anemi ved
nyreinsuffisiens og de fleste anemier som er sekundære til
inflammatoriske og neoplastiske prosesser. Lave verdier ved
jernmangelanemi og talassemi.
Referanseområde: Kvinne: >14 år: 82 - 98 fL
Mann: >14 år: 82 - 98 fL
S-MMA (Metylmalonsyre): -Vitamin B12 mangel.
-Tolkning: MMA stiger ved vitamin B12-mangel. Dette kan
også sees ved verdier av vitamin B12 innenfor
referanseområdet. Ved forhøyet homocystein
vil høy verdi av MMA tyde på vitamin B12-mangel,
mens normal verdi også kan tyde på folat-mangel.
Økning opp til 0,40 µmol/L kan være uspesifikk.
Referanseområde: 0 - 65 år: <0,30 µmol /L
>66 år: <0,36 µmol /L
Ufyllende informasjon:
https://nevro.legehandboka.no/handboken/nel/prover-og-svar/klinisk-kjemi/blodprover/metylmalonat/
Kilde: www.furst.no
RDW: De røde cellenes distribusjonsbredde.
- Dvs, gir informasjon om hvor store de røde blodcellene er, samt hvor stor
variasjon det er i strørrelse mellom cellene. Resultatet oppgis i prosent.
Høy prosent betyr stor variasjon i størrelse.
- Den skiller mellom ulike typer blodmangler. En blodprøve som viser unormale
RDW verdier, vil i kombinasjon med andre blodprøver si hva slags type anemi
man har, og hvorfor anemien har oppstått.
- RDW må sees i sammenheng med MCV ved utredning av anemi og andre
hematologiske lidelser. Verdien av begge påvirker hverandre.
- Viktig ved makrocytose. Store og små blodceller kan oppheve hverandre og
gi en normal gjennomsnittsstørrelse på MCV. Andre prøver vil avsløre
om normalverdien er reell. Makrocytose = store celler = anemi.
Lav MCV + lav RDW: - kan bety jernmangel.
Lav MCV + normal RDW: - kan peke mot kronisk sykdom.
Normal MCV + normal RDW: - kan bety en kronisk lidelse.
Normal MCV + høy RDW: - kan bety B12-mangel.
Høy MCV + normal RDW: - kan bety pre- leukemi.
Høy MCV + høy RDW: - kan bety folatmangel.
Normal RDW: 11-14%.
Optimalt: 13%.
Utfyllende informasjon:
https://blogg.uit.no/helsefak/avslorer-blodpropprisiko-med-et-nalestikk/
Aktivt B12: Holotranscobalamin.
-Analysen har en litt bedre spesifisitet og sensitivitet for funksjonell B12-mangel enn total vitamin B12. Aktivt vitamin B12 kan erstatte total vitamin B12 og har således de samme indikasjoner som denne: Utredning av anemi, spesielt hvis samtidig makrocytose, uforklarlige nevrologiske eller psykiske plager, mistanke om malabsorpsjon eller økt risiko for B12-mangel p.g.a. for eksempel høy alder, kosthold, autoimmunitet eller bruk av syresekresjonshemmende medikamenter.
Utfyllende informasjon:
Andre prøver som også sannsynliggjør pernisiøs anemi:
Antistoffer mot IF og PC: Assosiert med pernisiøs anemi.
(Intrinsic Factor og Parietalceller)
Antistoffer mot IF og/eller PC vil føre til B12 mangel.
For at B12 skal kunne bli tatt opp i kroppen, må den spaltes av magesyre, for deretter å binde seg til IF (intrinsic factor) i magesekken. Komplekset B12/IF blir tatt opp nederst i tynntarmen (distale illeum), hvor det videre inngår i det enterohepatiske kretsløpet som er spesielt for B12-vitaminet. Antistoffer mot IF fører til at B12 ikke blir bundet til IF og kan heller ikke taes opp.
Parietalceller (PC) er ansvarlig for å produsere IF og magesyre. Antistoffer mot PC betyr at man ikke får produsert disse. Magesyre er nødvendig for å spalte B12 slik at det kan binde seg til IF. For lite magesyre kan være vanskelig å bestemme da symptomene ligner på for mye magesyre. Man tar syredempende medikamenter, og forverrer situasjonen.
Antistoffene ødelegger parietalcellene, og etter en tid vil det ikke være flere parietalceller å danne antistoff mot. Dette vil føre til at man ikke lenger får påvist antistoffer mot PC.
Utfyllende informasjon:
https://nevro.legehandboka.no/handboken/nel/prover-og-svar/immunologi/parietalcelle-antistoff/
https://www.siv.no/helsefaglig/samhandling/nye-analyser-for-utredning-av-pavist-vitamin-b12-mangel
Gastrin: Gastrin stimulerer dannelsen av magesyre og intrinsic factor (IF), samt sekresjon av
pankreassekret og galle.
Utfyllende informasjon:
https://nevro.legehandboka.no/handboken/nel/prover-og-svar/klinisk-kjemi/blodprover/gastrin/
Hypersegmenterte nøytrofile: -Økning av nøytrofile granulocytter (hvite blodceller).
-Assosiert med pernisiøs anemi.
-Sees typisk ved megaloblastanemier, men også ved for
eksempel langvarige infeksjonstilstander, myelodysplastisk
syndrom og jernmangel.
-Et klassisk tegn på PA ved >5 segmenter.
LD: S-LD er en uspesifikk indikator på celleskade, og høye verdier kan sees ved en rekke tilstander, som hemolytiske anemier, megaloblastanemier, lymfomer, myelogene leukemier, myelomatose, lungeemboli, hepatitt, leverstuvning, akutt hjerteinfarkt, nyreinfarkt, samt ved flere andre maligne lidelser. LD er derfor lite nyttig rent diagnostisk men benyttes mye som tumormarkør til å følge effekt av behandling. Økning opp til to ganger utgangsverdi sees ved maksimalt muskelarbeide. Moderat økning forekommer i 3. trimester av normale svangerskap.
Nøytropeni: Redusert antall nøytrofile granulocytter (hvite blodceller) i blodet.
- Nøytropeni kan oppstå som følge av sykdom, blant annet ved sykdommer i
beinmargen, ved blodsykdommer og ved enkelte infeksjoner.
https://www.pfizer.no/helse/helse/noytropeni
B-Ret He: Retikulocytt-hemoglobin-ekvivalent.
-Dette er et mål på hemoglobinnivået i retikulocytter som igjen er forstadiet
til røde blodceller. Hemoglobinnivået reflekterer den faktiske tilgangen av jern
for hemoglobinsyntesen i benmargen. Derfor kan man med denne prøven
tidligere oppdage en reell jernmangel hos pasienter hvor f.eks inflamasjon
har påvirket jernstatusparametrene.
Lave verdier betyr at man har redusert nydannelse av erytrocytter (røde
blodlegemer).
Denne prøven blir analysert for å detektere jernmangel i et tidlig stadium, og
for å diagnostisere funksjonell jernmangel.
Referanseområde: 30,0 - 37,0
Nyttige tilleggslinker:
B-Vitaminer, MMA og Homocystein
https://www.furst.no/analyse-og-klinikk/kliniske-problemstillinger/b-vitaminer-folat-og-homocystein/
ANEMIER
B12 og folat hindrer utvikling av megaloblastisk anemi, og de er viktige i DNA syntese.
Folat hjelper vitamin B12 inn i cellene.
Folat hjelper vitamin B12 å utføre sine oppgaver på arvestoffet inni cellene.
Differensialtelling av leukocytter
Raske fakta om fem hvite blodlegemer
https://www.bergmandiag.no/fileadmin/user_upload/Triolab_NO/Nedlast/Brosjyrer_Primær/NSM388NO_Raske_fakta_om_5_hvite.pdf
HVA BETYR KODENE PÅ BLODPRØVEN?
SvarkoderAP Pga analytisk problem, kunne analysen ikke utføres.
AVBRU1 Belastning ikke fullført grunnet for lang tid på inntak av tilmålt mengde.
AVBRU2 Belastning avbrutt grunnet mangelfull resorpsjon, pasienten kastet opp innen 15 minutter av påbegynt belastning.
AVBRUT Belastning ikke fullført grunnet for høy fastende Glukose, kapillær.
AVP Avpipettert plasma, analysesvar utgis ikke.
DG Tid mellom prøvetaking og mottak i laboratoriet gjør at holdbarhetstid for prøven er overskredet. Totalt antall leukocytter er fortsatt riktig, men differensialtelling er dessverre ikke mulig.
FG Ikke nok, citratrøret må være fylt inntil vakuum er utlignet.
FM Egnet prøvemateriale ikke mottatt.
GP Prøvemateriale for gammelt for analyse.
GRENSE Grenseverdi.
HE Materiale for hemolytisk for denne analysen.
IC Materiale for ikterisk for denne analysen.
IE U-Elektroforese utføres ikke ved lav U-Protein total.
IF Ikke ferdig.
IH Pasienten var ikke hjemme, prøve ikke tatt.
IK Analyse mislykket, ikke nok materiale til kontroll.
IKKE-P Ikke påvist
IKFAST Pasienten var ikke fastende.
IM Ikke mottatt EKG.
IMF Vi har ikke motatt fecesprøve til analyse. Hvis prøve mottas senere vil den besvares i egen svarrapport.
IN Ikke nok materiale i forhold til rekvirerte analyser. Dette kan ha ført til forsinkelser. Vi henviser til veiledning under Praktiske tips.
IP Ikke påvist.
IS Interfererende stoffer i prøven, svar kan ikke utgis.
K Kuldeagglutininer påvist. Se Kompliserende faktorer ved prøven.
KM Kontaminert materiale pga feil prøvetakingsrør.
KO Koagulert, mangelfull blanding?
KP Etterrekvirering ikke mulig da prøven er kastet.
LI For blakket/lipemisk for denne analysen.
MA Analyse mislykket, materiale for gammelt for reanalyse.
MANIP Mistanke om manipulasjon.
NEG Negativ.
PANEL Spesifikke analyser ikke utført da panel var negativt.
PI Ikke mottatt korrekt materiale. Analysen ikke utført.
POS Positiv.
PÅVIST Påvist.
S Prøven var mangelfullt sentrifugert av rekvirent. Dette kan påvirke enkelte av analyseresultatene.
SEDIFF Analysen Eosinofile utgår som egen analyse. Den erstattes av Leukocytter med differensialtelling der Eosinofile inngår.
SEKOMM Se kommentar.
SH Prøven var ikke sentrifugert da den kom til laboratoriet. Dette kan påvirke enkelte av analyseresultatene.
SRUT Pga. vanskelig prøvetaking utføres S-CRP i stedet for B-SR.
TA Vi finner trombocyttaggregater i EDTA-blod. Svar kan ikke utgis. Trombocytter bør kontrolleres i citratblod ved neste prøvetaking.
THYREO Thyreoideaprøver: Pasienten var ikke medikamentfastende til thyreoideaprøver.
USIKKE Usikkert resultat.
VIDERE Videresendt til annet laboratorium.
ØD Ødelagt pga teknisk uhell.
ØP Ødelagt under postforsendelse.
KILDE:
Forkortelser og begrep
Forkortelser
- ASAT - Aspartat aminotransferase, leverenzym - forhøyede verdier kan være et tegn på skadelig alkoholbruk, leverbetennelse med mer
- ALAT - Alanin aminotransferase, leverenzym - forhøyede verdier kan være et tegn på skadelig alkoholbruk, leverbetennelse med mer
- AUDIT - Alcohol Use Disorder Identification Test - et standardisert spørreskjema for å avdekke alkoholproblemer
- BZD - Benzodiazepin - beroligende legemiddel
- DPS - Distriktpsykiatrisk senter
- DSM - Diseases and Symptoms Manual - Klassifikasjonssystem for sykdommer, fra den amerikanske psykiaterforeningen
- DUDIT - Drug Use Disorder Identification Test - et standardisert spørreskjema for å avdekke rusmiddelproblemer
- EKG - Elektrokardiogram - en grafisk fremstilling av hjertets elektriske aktivitet
- EMCDDA - European Monitoring Center for Drugs and Drug Abuse
- EMEA - European Medicines Agency - EU-organ som vurderer legemiddelsikkerhet
- FDA - Food and Drug Administration - det organet i forvaltningen i USA som vurderer legemiddelsikkerhet
- FSH - Folikkelstimulerende hormon - hormon som har betydning for forplantningsevnen
- GRADE - Grading of Recommendations Assessment, Development and Evaluation - metode for å vurdere kvaliteten på tilgjengelig forskning
- HAV - Hepatitt A virus
- HBV - Hepatitt B virus
- Hb - Heamoglobin; lave verdier viser jernmangel
- HCV - Hepatitt C virus
- HIV - Human Immunodeficency Virus - Humant immunsviktvirus, viruset som forårsaker aids
- HOD - Helse- og omsorgsdepartementet
- ICD - International Classification of Diseases - Det internasjonale klassifikasjonssystemet for sykdommer fra Verdens helseorganisasjon
- INR - Blodprøve som viser koagulasjonsevnen til blodet - høye verdier kan være et tegn på skadelig alkoholbruk
- IRIS - International Research Institute of Stavanger
- KiTH - Kompetansesenter for IT i helse- og sosialsektoren
- LAR - legemiddelassistert rehabilitering
- LH - Luteiniserende hormon - hormon som har betydning for forplantningsevnen
- MADRS - Montgomery-Åsberg depression rating scale -standardisert spørreskjema laget for å avdekke en pågående depresjon
- MAR - Metadonassistert rehabilitering - tidligere navn på LAR
- MCH - Mean corpuscular hemoglobin - mål på røde blodlegemer i blodet
- MCV - Mean corpuscular volume - mål på røde blodlegemer i blodet
- MiO - Metadonassistert rehabilitering i Oslo - et behandlingsforsøk på 90-tallet
- MMT - Methadone Maintenance Treatment - metadonassistert behandling
- NICE - National Institute of Clinical Excellence (Storbritannia)
- NMDA-reseptor - Bindingssted (reseptor) i hjernen for glutamat (N-methyl D-aspartate).
- Ot.prp - Odelstingsproposisjon
- RCT - Randomized Controlled Trial - randomisert kontrollert forskningsmetode
- RELIS - Regionale legemiddelinformasjonssentre - offentlige finansierte organ i Norge, uavhengig av den farmasøytiske industrien
- RHF - Regionalt helseforetak
- SCL-90-R - Symptom Checklist-90-R - standardisert spørreskjema laget for å kartlegge psykiske problemer
- SERAF - Senter for rus og avhengighetsforskning (Universitetet i Oslo)
- SIGN - Scottish Intercollegiate Guidelines Network - metode for å vurdere kvaliteten på tilgjengelig forskning - www.sign.ac.uk/guidelines/fulltext/50/index.html
- SIRUS - Statens institutt for rusmiddelforskning
- SHBG - Seksualhorminbindende globulin - et mål på testosteron- og østrogenmengde
- T4 - Fritt tyroksin - et av flere mål på stoffskiftet
- TSH - Tyroid stimulerende hormon - mengde TSH er et av flere mål på stoffskiftet
- TSB - Tverrfaglig spesialisert behandling for rusmiddelmisbruk (spesialisthelsetjenesten)
- QTc - Enhet for tidsmål av hjerterytme (QT-tid)
- UNODC - United Nations Organization for Drugs and Crime - FNs organ for narkotika og kriminalitet
- WHO - World Health Organiszation - Verdens helseorganisasjon
Begrep
- Agonist - En opioidagonist er et stoff som i høy grad binder seg til virkestedene for opioider i hjernen og derved gir stor virkning. Eksempler er heroin, morfin og metadon.
- Antagonist - En opioidantagonist er et stoff som binder seg til og blokkerer alle virkestedene for opioider i hjernen og derved hindrer virkning av opioider. Eksempler er naltrekson og nalokson. Buprenorfin er en partiell (delvis) antagonist/agonist som delvis blokkerer for virkningen av andre opioider.
- Autonome funksjoner - Kroppsfunsjoner som ikke styres av viljen ( eks:svette, tarmfunksjon, pupillestørrelse, smerteopplevelse med mer)
- Benzodiazepiner - En gruppe beroligende legemidler som er vanedannende og brukes ved angst og innsovningsvansker.
- Craving - Lyst og behov for å innta et rusmidddel
- Epikrise - Rapport til henvisende lege etter et sykehusopphold eller etter undersøkelse ved en poliklinikk eller hos en privatpraktiserende spesialist.
- Indikasjon - Tegn og holdepunkter for at en bestemt behandling bør iverksettes
- Interaksjon - Hvordan virkningen av ett legemiddel påvirkes av et annet; se også kapittel 8, vedlegg 1.
- Intravenøst inntak - Inntak med sprøyte direkte i blodbanen.
- Intramuskulært inntak - Inntak med sprøyte i en muskel
- Kartleggingsskjemaer - Ulike standardskjemaer som brukes i vurderingen av en pasients helsetilstand
- Komorbiditet - Samtidig forekomst av andre sykdommer.
- Legemiddelkonsentrasjon - Indirekte mål på konsentrasjonen av et legemiddel på virkestedet, i substitusjonsbehandling i hjernen. Den samme dosen gitt til forskjellige personer kan gi meget forskjellige legemiddelkonsentrasjoner. Årsaken er først og fremst at medikamenter omsettes ulikt i leveren fra person til person. Av og til er legemiddelkonsentrasjon kalt serumkonsentrasjon eller serumspeil.
- Opioid - Fellesbetegnelse på stoffer som kan binde seg til bestemte virkesteder i kroppen, opioidreseptorer, særlig i hjernen.
- Oralt inntak - Inntak gjennom munnen; av og til brukes begrepet peroralt.
- Plasma ell. blodplasma - Den flytende bestanddelen i blodet, etter at blodcellene er fjernet.
- Plasmakonsentrasjon - Mål på konsentrasjonen av et legemiddel i blodplasma.
- Prolaktin - Hormon som blant annet styrer produksjonen av melk i brystene
- Testosteron - Mannlig kjønnshormon
- Reseptor - Proteiner i hjernen som molekylene fra bestemte stoffer binder seg til og virker gjennom. Det finnes en rekke opioidreseptorer - kappa-reseptor, my-reseptor, NMDA-reseptor med flere - der molekylene fra heroin, metadon, buprenorfin og andre opioider binder seg i hjernen.
- Retensjon - Med "retensjon i behandling" menes vanligvis hvor stor andel av en pasientgruppe som blir værende i behandlingen etter en viss periode, vanligvis et år.
- Resoriblett - Tabletter som legges under tungen og suges opp gjennom slimhinnen i munnhulen.
- Serum - Blodvann, flytende bestandel av blod etter at både blodceller og koaguleingsstoffer er fjernet. den klare, gulaktige væske som utskilles når blodet levrer seg.
- Serumkonsentrasjon - Indirekte mål på konsentrasjon av et legemiddel på virkestedet, i substitusjonsbehandling i hjernen. Den samme dosen gitt til forskjellige personer kan gi meget forskjellige serumkonsentrasjoner. Årsaken er først og fremst at medikamenter omsettes ulikt i leveren fra person til person. Av og til er serumkonsentrasjon kalt serumspeil.
- Sublingualt inntak - Inntak ved å la stoffet opptas under tungen.
- Subkutant inntak - Inntak med sprøyte under huden
- Substitusjonsbehandling - Behandlingsmetode for rusmiddelavhengighet der det rusmiddelet pasienten er avhengig av erstattes av et lignende middel som i større grad muliggjør stabilisering av pasienten. Ved opioidavhengighet erstattes for eksempel heroin av metadon eller buprenorfin.
- Substitusjonslegemidler - De legemidlene som brukes i substitusjonsbehandling. For tiden brukes i Norge metadon og buprenorfin (Suboxone(R) og Subutex(R)).
- Terapeutisk referanseområde - Konsentrasjon av et legemiddel i serum eller plasma (se over) som erfaringsmessig gir god virkning av et legemiddel uten uttalte bivirkninger.
https://www.furst.no/analyse-og-klinikk/
Hematologi
- B-Eosinofile
- B-Erytrocytter
- B-HbA1c
- B-Hematokrit
- B-Hemoglobin
- B-Hemoglobinopati-utredning
- B-Leukocytter
- B-Leukocytter med differensialtelling
- MCH
- MCHC
- MCV
- B-Retikulocytter
- B-Retikulocytthemoglobin
- B-Trombocytter
Hemostase
- INR-verdi
Klinisk Kjemi
- S-ALAT
- S-Albumin
- S-Alfa1-antitrypsin
- S-Amylase pankreas
- S-Amylase total
- S-Apo B/Apo A1 ratio
- S-ASAT
- S-Bilirubin
- S-CK
- S-CRP
- S-Elektroforese med immunotyping
- S-Ferritin
- S-Fosfat, uorganisk
- S-Fosfataser, alkaliske
- S-Gamma GT
- S-Glukose
- S-Haptoglobin
- S-HDL-Kolesterol
- S-Immunglobuliner
- S-Jern
- S-Kalium
- S-Kalsium
- S-Klorid
- S-Kolesterol
- S-Kreatinin
- S-Kreatinin eGFR
- S-LD
- S-LDL-kolesterol
- S-Lipase
- S-Lp(a)
- S-Magnesium
- S-MikroCRP
- S-Natrium
- S-Protein total
- fS-Triglyserider
- S-Urinstoff
- S-Urinsyre
Hormoner, tumormarkører og andre
- S-Anti-TPO
- S-CA125
- S-CEA
- fS-C-peptid
- S-Folat
- S-Fritt T3
- S-Fritt T4
- S-FSH
- S-hCG
- P-Homocystein
- fS-Insulin
- S-Kortisol
- S-LH
- S-MMA
- P-NT-proBNP
- S-Progesteron
- S-Prolaktin
- S-PSA
- P-PTH
- S-SHBG
- S-Testosteron
- S-TSH
- S-Vitamin B12
- S-Østradiol
Belastninger
- Pt-Glukosebelastning
- Pt-Laktosebelastning
Tungmetaller
- B-Bly
- B-Kadmium
- B-Kvikksølv
Sporelementer
- P-Aluminium
- P-Kobber
- P-Selen
- P-Sink
Infeksjonsserologi
- S-Anti-CMV IgG
- S-Anti-CMV IgM
- S-Anti-H.pylori IgG
- S-Anti-HAV total (IgG+IgM)
- S-Anti-HBc
- S-Anti-HBs
- S-Anti-HCV
- S-Anti-Rubella IgG
- S-Anti-Syfilis total (IgM + IgG)
- S-Anti-Toxo IgG
- S-Anti-VZV IgG
- Hepatitt B
- S-HIV Ag/As
- S-Mononukleosetest
- S-Mycoplasma pneumoniae IgM/IgG
Medikamenter
- S-Digoksin
- S-Fenobarbital
- S-Fenytoin
- S-Karbamazepin
- S-Litium
- S-Valproat
Analyser i urin
- U-AKR
- U-Albumin
- U-Elektroforese
- U-Kadmium
- U-Kalium
- U-Kalsium
- U-Kobber
- U-Kreatinin
- U-Kvikksølv
- U-Magnesium
- U-Natrium
- U-Protein total
- U-Sink
Andre
- S-ANA-screen
- S-ANCA
- S-Anti-CCP
- S-CDT
- S-Etanol
- S-IgE
- S-MPO-ANCA
- S-PR-3-ANCA
- S-Reumatoid faktor
- S-Vitamin A
- S-Vitamin D
- S-Vitamin E
- S-Vitamin K
Allergi
- S-Allergitester
- B-Eosinofile
- S-IgE
- S-Inhalasjonspanel Helår
- S-Inhalasjonspanel Sesong
- S-Matvarepanel
Fordøyelsessykdommer
- S-Anti-H.pylori IgG
- F-Blod
- Cøliaki
- HLA DQ2/DQ8
- F-Kalprotektin
- B-Laktoseintoleranse gentest
Legemidler og rusmidler
- S-Atomoksetin
- U-Buprenorfin
- S-Buprenorfin
- S-CDT
- S-Digoksin
- U-Ecstasy
- U-Etanol
- U-Etylglukuronid
- S-Kodein
- S-Litium
- U-Metadon
- S-Metadon
- U-Metadonmetabolitt
- S-Ritalinsyre
- S-Tramadol
- U-Zopiklon/Zolpidem
Benzodiazepiner
- S-Alprazolam
- S-Diazepam total
- S-Flunitrazepam
- S-Nitrazepam
- S-Oksazepam
- S-Zolpidem
- S-Zopiklon
Rusmiddelanalyser i urin
- U-Amfetaminer/Ecstasy
- U-Benzodiazepiner
- U-Buprenorfin
- U-Cannabinoider
- U-Etanol
- U-Etylglukuronid spesifikk analyse
- U-Kokain
- U-Metadon
- U-Metadonmetabolitt
- U-Oksykodon
- U-Opiater
- U-Zopiklon/Zolpidem
Farmakogenetikk
Antipsykotika
- S-Amisulprid
- S-Aripiprazol
- S-Flupentiksol
- S-Haloperidol
- S-Klorprotiksen
- S-Klozapin
- S-Kvetiapin
- S-Levomepromazin
- S-Lurasidon
- S-Olanzapin
- S-Paliperidon
- S-Perfenazin
- S-Risperidon total
- S-Sertindol
- S-Ziprasidon
- S-Zuklopentiksol
Antiepileptika
- S-Eslikarbazepin
- S-Fenobarbital
- S-Fenytoin
- S-Gabapentin
- S-Karbamazepin
- S-Klonazepam
- S-Lamotrigin
- S-Levetiracetam
- S-Okskarbazepin-likarbazepin (MHD)
- S-Pregabalin
- S-Topiramat
- S-Valproat
Antidepressiva
- S-Amitriptylin total
- S-Bupropion total
- S-Citalopram
- S-Duloksetin
- S-Escitalopram
- S-Fluoksetin total
- S-Fluvoksamin
- S-Klomipramin total
- S-Mianserin total
- S-Mirtazapin
- S-Nortriptylin
- S-Paroksetin
- S-Sertralin
- S-Trimipramin
- S-Venlafaksin total
- S-Vortioksetin
Mikrobiologi
- Periodontitt
- Sopp
Infeksjonsserologi
- S-Anti-H.pylori IgG
- S-Anti-H.pylori IgG
- S-Anti-HAV total (IgG+IgM)
- S-Anti-HBc
- S-Anti-HBs
- S-Anti-HCV
- S-Anti-Rubella IgG
- S-Anti-Syfilis total (IgM + IgG)
- S-Anti-Toxo IgG
- S-Anti-VZV IgG
- S-HIV Ag/As
Molekylærbiologi
- Bakteriepanel (feces)
- Bordetella pertussis
- C.difficile Ag/toksin
- Chlamydia pneumoniae
- Chlamydia trachomatis
- Herpes simplex 1
- Herpes simplex 2
- Influensa A
- Influensa B
- Luftveisbakterier
- Luftveisvirus
- Mycoplasma genitalium
- Mycoplasma pneumoniae
- Neisseria gonorrhoeae (GC)
- Periodontitt
- Treponema pallidum
- Trichomonas vaginalis
- Ureaplasma urealyticum
- Varicella-zoster virus (PCR)
- Viruspanel (feces)
KOMMENTAR: Ved langvarig B12-mangel kan man få ikke alkoholisk fettlever, da er en eller flere av leverenzymene forhøyde: ALAT, ASAT; GT. ALP kan bety at enten er leveren påvirket eller det kan være en sykdom i skjelettet som er underveis.
Les mer, trykk her