Aktiv B12, HoloTc

Vitamin B12 kalles også kobalaminer og er essensielle for mennesket. I plasma er vitamin B12 bundet til to proteiner, haptokorrin og transkobalamin.

Vitamin B12 bundet til haptokorrin utgjør 70-90 % og er sannsynligvis en sirkulerende depotform.

Andelen som er bundet til transkobalamin utgjør 10-30 % og er den biologisk aktive fraksjonen som er tilgjengelig for kroppens DNA-produserende celler. Transkobalaminbundet vitamin B12 kalles aktivt vitamin B12 eller holotranskobalamin. Den vanlige B12 analysen måler total vitamin B12, dvs. både haptokorrin- og transkobalminbundet vitamin B12. Intracellulær mangel på kobalaminer fører til økning av metylmalonsyre (MMA) og homocystein i serum.

Undersøkelser har vist at holotranskobalamin kan ha litt bedre spesifisitet og sensitivitet for funksjonell vitamin B12-mangel (definert som forhøyet MMA) enn total vitamin B12[1].

Holotranskobalamin har en markert kortere halveringstid (1-2 timer) enn haptokorrinbundet B12 (10 dager). Det er en hypotese at holotranskobalamin faller tidlig ved utvikling av vitamin B12-mangel, hos noen trolig før MMA begynner å stige.

Østrogenpåvirkning fører til at konsentrasjonen av haptokorrin og dermed haptokorrinbundet vitamin B12 synker. Gravide og p-pillebrukere kan derfor ha lave total vitamin B12-verdier uten at de har funksjonell mangel.

Østrogen påvirker i liten grad holotranskobalamin. [2]

Pasienter med homo- eller heterozygot haptokorrinmangel har henholdsvis svært lave eller lave verdier for total vitamin B12, uten at de har funksjonell kobalaminmangel med kliniske symptomer og/eller forhøyet MMA. Hos disse vil en forvente normale verdier av holotranskobalamin.

Indikasjoner

Holotranskobalamin kan erstatte total vitamin B12 og har således de samme indikasjoner som denne: Utredning av anemi, spesielt hvis samtidig makrocytose, uforklarlige nevrologiske eller psykiske plager, mistanke om malabsorpsjon eller økt risiko for B12-mangel p.g.a. for eksempel høy alder, kosthold (veganere), autoimmunitet eller bruk av syresekresjonshemmende medikamenter. Analysen er spesielt nyttig hos gravide og P-pillebrukere, da holotranskobalamin faller lite ved østrogenpåvirkning.

Prøvetakingsrutiner

Pasientforberedelse

Ingen.

Prøvetaking Serum. Vakuumrør uten tilsetning eller vakuumrør med gel. Unngå langvarig stase.

Referanseområder

Kvinner og menn:
>18 år: 32-207 pmol/L

Kommentarer til referanseområdene

Referanseområdet er basert på 158 blodgivere (77 kvinner og 81 menn, alder 20-69 år) fra Vestfold. Holotranskobalamin ble analysert på Abbott Architect ved Sykehuset i Vestfold. Popoulasjon- og metodeavhengige verdier. Konferer utførende laboratoriums referanseområder.

Barn har litt høyere verdier. Det er ikke utarbeidet referanseområder for barn.

Analytisk og biologisk variasjon Analytisk variasjon: 5,0%
Intraindividuell biologisk variasjon: 13%
Totalvariasjon (analytisk og biologisk): 14%

Tallene er variasjonskoeffisienter og gjelder over et tidsrom på dager-måneder.

Tolkning

Høye verdier kan sees ved vitamin B12-behandling.

Lave verdier som uttrykk for kobolaminmangel ses ved intrinsisk faktor-mangel (pernisiøs anemi), ved nedsatt syreproduksjon i ventrikkel, etter ventrikkel- og ileumreseksjon, terminal ileitt og andre former for malabsorpsjon. Strikt vegetarkost som årsak til kobalaminmangel er sjelden, men forekommer spesielt hos veganere.

Det er viktig å være klar over at også holotranskobalamin har et gråsoneområde, slik at funksjonell vitamin B12-mangel kan forekomme selv om konsentrasjonen av holotranskobalamin er i nedre del av referanseområdet. I uklare tilfeller bør man supplere diagnostikken med måling av MMA og eventuelt homocystein. Se forøvrig kobalaminer.

Referanser

1. Heil, S.G., et al., Screening for metabolic vitamin B12 deficiency by holotranscobalamin in patients suspected of vitamin B12 deficiency: a multicentre study. Ann Clin Biochem, 2012. 49(Pt 2): p. 184-9.
2. Morkbak, A.L., et al., Holotranscobalamin remains unchanged during pregnancy. Longitudinal changes of cobalamins and their binding proteins during pregnancy and postpartum. Haematologica, 2007. 92(12): p. 1711-2.

Kilde: Nasjonal brukerhåndbok i Medisin og biokjemi.